Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon

Thor Heyerdahl ledet Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947 for å få bekreftet sine teorier om at folkevandringen til Polynesia i Stillehavsområdet foregikk over havet fra Sør-Amerika.

6. august 2013 av Hans Henrik Fafner

Thor Heyerdals mål var å bevise at folkegruppene i Polynesia opprinnelig kan ha kommet fra Sør-Amerika.

Med bakgrunn i biologi, zoologi, botanikk og geografi hadde Thor Heyerdal utviklet en interesse for etnografi, og i særlig grad for Polynesia. Han hadde tidligere reist i området og så en slående likhet mellom de kjente statuene på Påskeøya og lignende funn ved Titicacasjøen i Bolivia.

Derfor la han og fem andre deltakere ut fra Peru i 1947 på en stor tømmerflåte av balsatre. De tilbakela den 6900 kilometer lange ferden over havet på 101 dager, og ble skylt i land ved en øde øy utenfor Raroia-atollen, der Heyerdahl plantet en symbolsk kokospalme, som hadde vært med på turen.

Kon-Tiki-ekspedisjonen ble nok en av de mest omtalte i det 20. århundret, og Heyerdahls bok ble en internasjonal bestselger. Men vitenskapen følte seg ikke overbevist om hans argumenter. Her holdt man fast i at Polynesia var blitt befolket vestfra, altså fra Asia, for omkring 5500 år siden. Man henviste til arkeologi, fonetikk og visse genetiske studier.

Først i 2011 kom det vitenskapelig belegg for at Thor Heyerdahl kanskje ikke hadde vært så langt unna sannheten likevel. Professor Erik Thorsby ved universitetet i Oslo hadde gjort genetiske undersøkelser der Heyerdahl hadde startet, nemlig på Påskeøya. Der hadde europeerne nemlig aldri giftet seg inn i lokale familier, og resultatet viste at lokalbefolkningen genetisk hadde en del til felles med Sør-Amerika.

Så mange år etter Thor Heyerdahls utrolige seilas ut i det ukjente, innrømmet vitenskapen at han nok likevel hadde delvis rett i sin teori.

Kanskje du er interessert i ...

Les også