Reisen til Timbuktu endte ved et vannhull

Eventyret utviklet seg sakte, men sikkert til et mareritt for den irske oppdagelsesreisende Daniel Houghton, som var en av de første europeerne som reiste gjennom Vest-Afrika.

5. april 2013 av Hans Henrik Fafner

Daniel Houghton var kommandant på fortet på den vesle øya Gorée i innseilingen til Dakar. Han var god i arabisk og det lokale språket mandinka, og det var gode kunnskaper å ha da engelskmennene i 1790 satte ham i spissen for en ekspedisjon som skulle seile opp Gambiaelven. Målet var å komme frem til den sagnomsuste byen Timbuktu.

Ekspedisjonen kom frem til fossene ved Barro Kunda, der de fortsatte til fots. Og så begynte det å gå galt. I byen Medina mistet han våpnene sine og det meste av det vitenskapelige utstyret i en brann, og han ble senere på reisen overfalt av røvere. Og selv om han visste at det var krig mellom to konger lenger fremme på ruten, fortsatte han ut i Sahara. På det tidspunktet sendte han sin siste melding med sendebud, og deretter forsvant ekspedisjonen uten et spor.

Først et par år senere fikk man satt sammen de dramatiske hendelsene. To dagsreiser inn i ørkenen hadde Houghton fått mistanke om at hans hjelpere hadde planer om å ta livet av ham, så han hadde gjort vendereis, alene og uten mat eller vann. Han hadde imidlertid kommet frem til et ørkenvannhull ved navn Tarra, men de lokale beduinene hadde nektet å hjelpe ham, og han døde deretter langsomt av tørst.

Kanskje du er interessert i ...

Les også