Lonnie Thompson

Isforskeren Lonnie Thompson er en av våre utvalgte våghalser i portrettserien om modige menn og kvinner som flytter grensene på sitt område.

10. januar 2013 av Pat Walters

Lonnie Thompson har besteget brekledde fjell fra Peru til Kina i 38 år og har trukket viktige klimadata ut av isen. En isbre som er hundrevis av meter tykk, kan inneholde flere tusen år gamle data. Noen mener at Lonnie Thompson har tilbrakt mer tid over 5500 meters høyde enn noe annet levende menneske – 1099 dager sist han talte etter. Ifølge hans data stiger klodens temperatur nå i rekordhøyt tempo. Som følge av dette smelter isen – og hans viktige, farlige arbeid har blitt enda viktigere. Neste tur går til Tibet, der han venter å finne Jordens eldste is, som kanskje er en million år gammel.

Mange mennesker klatrer til 5500 meters høyde. Men du blir der i ukevis?

Da vi gjorde boringer på Dasuopu-breen i Himalaya, oppholdt vi oss i seks uker i over 7000 meters høyde. Det gjør ikke fjellklatrere.

Hvilke utfordringer har du vært borti?

F.eks. å få seks tonn leir- og boreutstyr fraktet over 7000 meter opp i fjellet. Og lyn. Man befinner seg der oppe med et bor som dypest sett er verdens høyest beliggende lynavleder. Jeg har opplevd at lynet slo ned tre meter fra meg. Og så er det selvfølgelig rasene. Voldsomme uvær. Vind. Noen ganger kan man ikke komme seg noe sted på tre–fire dager. Eller man kan blåse bort. Jeg føler meg heldig som har blitt 64 år.

Du fikk en hjertetransplantasjon i fjor?

Ville jeg ha fått de hjerteproblemene jeg har hvis jeg ikke hadde besteget så mange fjell? Det er umulig å vite. Faren min døde av et hjerteanfall da han var 41, og hjertesvikt er genetisk betinget. Kanskje har jeg fått et lengre liv fordi jeg klatrer i fjell.

Hvorfor fortsetter du å jobbe?

Når jeg drar tilbake til Quelccaya i Peru, der jeg har vært 26 ganger, er det som å besøke en døende kreftpasient. Man vet at det ikke finnes håp. Man kan bare se på mens breen svinner inn. Så jobben min har blitt en redningsaksjon – å dokumentere historien før den forsvinner for alltid.

Du har sagt at data alene ikke vil endre menneskets atferd?

Det er vår natur bare å forholde seg til det som ligger rett for nesen på oss. Når folk mister hjem eller avling pga. brann, tørke eller tornadoer – når de mister alt de har jobbet for – sier de: Hva er det som skjer? Og det har begynt. På et tidspunkt vil diskusjonen raskt endre karakter. Det vil virke som om det skjedde fra den ene dagen til den andre.

Kanskje du er interessert i ...

Les også