Klatregeni utelukket fra ekspedisjoner

Den australske kjemiingeniøren George Ingle Finch var en av fjellklatringens pionerer – en svært dyktig klatrer som utviklet oksygenapparatet. Men han ble utelukket fra britiske ekspedisjoner uten noen klar begrunnelse. Hvorfor?

3. mai 2013 av Hans Henrik Fafner

Man kommer ikke utenom George Ingle Finch (1888–1970) i fjellklatringens historie. Han var ikke bare en svært dyktig klatrer som blant annet brukte isøksen på helt nye måter. Han var også kjemiingeniør og utviklet et oksygenapparat som gjorde at fjellklatrerne bedre kunne erobre de helt høye toppene med tynn luft. Store deler av teknologien i utstyret som fjellklatrere bruker i dag, bygger direkte på det Finch utviklet i 1922.

Tvil om fysisk form utelukker Finch

Men Finch hadde også ambisjoner om å tilhøre eliten. Han søkte om å komme med på den første store britiske Everest-ekspedisjonen i 1921, men fikk avslag. Begrunnelsen var at han hadde fått malaria under første verdenskrig, og legene var ikke sikre på at han ville klare påkjenningene. I mellomtiden viste han imidlertid sin fysiske utholdenhet i Alpene, så i 1922 kom han med. Og ved den anledningen nådde han og klatrerpartneren Geoffrey Bruce nye rekordhøyder – takket være oksygenapparatet.

Den australske outsideren

Det vakte derfor undring at han fikk avslag på å delta i 1924. Det kom ingen klar begrunnelse, og saken har vært diskutert helt siden den gangen. Det sies at han var løsmunnet og litt av en kverulant. Men det er også de som mener at han ble diskvalifisert fordi han var australier. Og ikke nok med det. Han hadde fått utdannelsen sin i Sveits og var dypt involvert i tyske og tysktalende fjellklatrerkretser, som på det tidspunktet ble sett som de verste rivalene for de britiske ambisjonene om å være først på de høye fjellene.

Knapt 30 år senere var det ikke desto mindre en nyzealender som kom først til toppen av Everest, men da hadde tidene også endret seg.

Kanskje du er interessert i ...

Les også