Hele besetningen døde

Sir John Franklins ekspedisjon til Nordvestpassasjen i 1845 endte katastrofalt på grunn av sykdom og dårlige forsyninger.

5. april 2013 av Hans Henrik Fafner

Alt tegnet godt da sir John Franklin i 1845 seilte ut fra England for å finne den siste delen av Nordvestpassasjen, sjøveien nord om Canada. Tidligere ekspedisjoner hadde allerede kartlagt store deler av området, og Franklin hadde vært med tre ganger før og ble sett på som en erfaren mann.

Ekspedisjonen besto av skipene Erebus og Terror, som var godt egnet til formålet. De var utstyrt med moderne dampmotorer, hadde forsterket skrog, og om bord fantes alle bekvemmeligheter, deriblant et bibliotek med tusen bind. De brakte med seg forsyninger for tre år.

Men selv før de hadde nådd målet, inntraff de første tre dødsfallene i besetningen, og da skipene i september 1846 traff isen og ble sittende fast utenfor King William Island, var katastrofen allerede under utvikling. John Franklin døde i juni 1847. De gjenværende av ekspedisjonens 128 deltakere begynte å gå mot land i april året etter, men ingen kom frem i live.

En rekke ekspedisjoner er siden blitt sendt ut for å finne restene av Franklin og mennene hans, og litt etter litt har man kunnet sette sammen historien. Analyser har vist at de døde av tuberkulose, skjørbuk og underernæring. Det har vist seg at ekspedisjonens 8000 hermetikkbokser var av svært dårlig kvalitet, og at innpakningen har ført til den kanskje vanligste dødsårsaken, nemlig blyforgiftning.

Det var Roald Amundsen som i 1903–1906 fullførte Franklins arbeid ved å være den første til å seile gjennom Nordvestpassasjen.

Kanskje du er interessert i ...

Les også