Eventyrernes førstemann

Sir Ranulph Fiennes er blitt kalt "verdens største nålevende oppdager". Han avviser den tittelen, men CV-en hans er uten sammenligning.

27. juni 2013

I over 40 år har denne briten stått i spissen for rekordekspedisjoner opp langs elver, over ørkener og til begge polene. Han er 69 år; i fjor vinter hadde han planlagt å krysse Antarktis – verdens kaldeste tur i nesten totalt mørke – men forfrysninger tvang ham til hans store ergrelse til å trekke seg.

Du har mistet fingre, hatt hjerteanfall, ligget i koma. Hvorfor gjør du det?

Jeg taler på vegne av teamet mitt gjennom mange år når jeg sier at vi ganske enkelt bare vil være først. Mellom ekspedisjonene jobber vi også med å skaffe penger til veldedighet. Men den viktigste motivasjonen er at jeg aldri kom til å gå i min fars fotspor og bli befal i Skottlands siste kavaleriregiment.

Hva skjedde der?

Jeg hadde ikke evnene til å få toppkarakterer i matematikk, så jeg kom ikke inn på offisersakademiet i Storbritannia. Men jeg meldte meg i hæren likevel og lærte soldater å padle kano, stå på ski, bestige fjell – trening i eventyrsport. I det sivile liv kalles det en ekspedisjon. Og så lærte jeg at man lettere får sponsorer hvis man fra starten stiler høyt.

Hvilke store eventyrere anser du for å være dine rollemodeller?

På ørkenreisene har jeg virkelig beundret Wilfred Thesiger. Når det gjelder polene, må det være Douglas Mawson. Og selvfølgelig kaptein Robert Scott, det første mennesket som tok seg inn i Antarktis.

Har du et mantra eller en talisman som hjelper deg gjennom farene i felten?

Jeg har et 15 cm langt tøydyr som jeg har hatt med overalt, en liten rosa gris som heter LEP – Little English Pig. Jeg fikk den av min avdøde kone på en polekspedisjon for 30 år siden.

Hvilken av dine ekspedisjoner betrakter du som din mest risikable?

For å konfrontere høydeskrekken min besteg jeg i 2007 det sveitsiske fjellet Eiger. Men da jeg nådde toppen, gikk det opp for meg at jeg aldri hadde kikket ned. Jeg hadde bare greid det fordi jeg ikke hadde sett frykten i øynene.

Hvordan takler du fiaskoer eller situasjoner som nesten gikk feil?

En matematisk oppsummering av 40 års ekspedisjoner sier at 50 prosent mislyktes. Man kan ikke regne med å slå verdensrekorden. Hvis man er klar over det, vet man også at man kan prøve igjen flere ganger – ved å angipe det på en annen måte, fra en annen vinkel.

Kanskje du er interessert i ...

Les også