"Ve deg, du land"

Da Roger Winter senere besøkte de etiopiske leirene, kikket han undersøkende på guttenes ansikter, og fikk vondt av dem. De hadde tynne bein, tenner som stakk ut under de innsunkne kinnene, og utstående øyne som var blinde av sult og sykdom. Han lurte på om han noen gang ville møte dem igjen som menn.

11. november 2010

Da Roger Winter senere besøkte de etiopiske leirene, kikket han undersøkende på guttenes ansikter, og fikk vondt av dem. De hadde tynne bein, tenner som stakk ut under de innsunkne kinnene, og utstående øyne som var blinde av sult og sykdom. Han lurte på om han noen gang ville møte dem igjen som menn.

Mange av guttene var underernærte fordi regjeringen i Nord-Sudan hadde funnet en smart måte å bruke mat som våpen på. For befolkningen overalt i Sør-Sudan flokket seg sammen på åpne arealer når flyene kom og kastet ned paller med mat. Derfor begynte regjeringen å sende inn jagerfly som bombet dem like etterpå. Det hadde en altødeleggende dobbelteffekt siden noen få bomber kunne utslette hele menneskemengder, og det lærte folk å frykte nødhjelpen fra luften, slik at de i stedet gjemte seg og sultet.

Lignende ubarmhjertighet i Darfur fikk i mars 2009 Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag til å utstede arrestordre på Sudans president, Umar Hassan Ahmad al-Bashir for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. I juli 2010 ble han også siktet for folkedrap og enda en arrestordre ble utstedt.

Logocho hadde håpet å slutte seg til kampstyrken, men han greide ikke å holde en AK-47 lenge nok til å trene på skyting. I stedet lærte han taktiske ferdigheter som å krype langs bakken og være taus under forhør. Da John Garang kom for å snakke til rekruttene, holdt han en oppildnende tale, delte ut uniformer og delte dem inn i to grupper. De større guttene og menne måtte delta i krig, mens Logocho og de andre mindre guttene skulle gå på skole i flyktningleiren i Dima med uniformer innenfor rekkevidde.

Da han hadde fylt 15, var Logocho endelig sterk nok til å bære et gevær, og sammen med andre tropper dro han ut på en tre uker lang marsj til SPLA-høyborgen i Kapoeta like ved grensen mellom Uganda og Kenya. Like etter ankomsten til frontlinjen ble han sendt ut til en brønn i nærheten der det hadde vært skuddveksling. Logocho og en kamerat fant to av kollegene sine drept av snikskyttere. Mens han hjalp til med å bære det ene av likene, skjønte han at krig ikke var formålet med livet.

De neste par årene kjempet Logocho som opprører og skjøt med våpenet sitt slik han skulle, men han kunne aldri få seg selv til å sikte på et annet menneske. Når vennene hans fant sårede arabere på slagmarken, drepte de dem uten videre. Logocho greide ikke å gjøre det.

De nordlige styrkene var langt bedre utstyrt. Jagerflyene deres bombet både drivstofflagrene og troppene i sør, så SPLA måtte utkjempe en geriljakrig i bushen. Hver gang Logochos enhet gikk inn på et nytt territorium, gravde soldatene skyttergraver. Når de hørte den karakteristiske brummingen fra de store, sovjetiskproduserte Antonov-flyene og plystrelyden fra bombene når de falt, kastet de seg ned i skyttergravene og håpet det beste. Flere ganger lå Logocho på magen med duften av nygravd jord i nesen mens kameratene døde omkring ham.

En av de kristne vennene til Logocho hadde vist ham en bibel, og nå gav en av bibelfortellingene konkret mening. ”Ve deg”, hadde Esaias sagt om det stedet som i dag heter Sudan. ”Ve deg, du land der gresshoppene surrer, landet bak Nubias strømmer …”

Kanskje du er interessert i ...

Les også