Se bilder fra Tsjernobyl 25 år senere

Roboter taklet ikke den kraftige strålingen i Tsjernobyl, så den farlige oppgaven med å rydde opp etter atomkatastrofen tilfalt "likvidatorene", et korps av soldater, brannfolk, gruvearbeidere og frivillige.

29. april 2011 av Marianne Lavelle, National Geographic News

Før Fukushimas 50 var det likvidatorer i Tsjernobyl.

Etter eksplosjonen i atomreaktoren for 25 år siden som spredte radioaktivt materiale ut over Ukraina, Hviterussland og Russland, ble et korps bestående av ansatte på verket, brannfolk, soldater, gruvearbeidere og frivillige innkalt til å rydde opp i kaoset.

Regjeringen i det tidligere Sovjetunionen kalte dem "likvidatorer", altså de som skulle eliminere ettervirkningene av en ulykke. Fra første forsøk ble det imidlertid tydelig at de ikke kunne eliminere, men bare begrense skadene etter det som fremdeles er det største ikke-militære utslippet av radioaktivitet i historien.

600 000 arbeidere deltok

Da oppryddingen var på sitt mest omfattende, deltok rundt 600 000 arbeidere i oppgaver som å bygge avfallsdepoter, vannfiltreringssystemer og den "sarkofagen" som omgir ruinene av Tsjernobyl-verkets reaktor nummer fire. De bygget også bosetninger og byer til verksarbeidere og evakuerte.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sier at ca. 350 000 av likvidatorene i gjennomsnitt ble utsatt for en samlet strålingsdose på 100 millisievert i løpet av den første opprydningen ved verket. Det er omtrent det samme som å få tatt ca. tusen røntgenbilder av brystet og er ca. fem ganger større enn den maksimalt tillatte dosen for arbeidere ved atomanlegg.

Utilstrekkelig beskyttelse

Sovjetunionen hadde ikke uniformer med god nok beskyttelse, så de som ble innkalt til å gå inn i høyradioaktive områder, satte sammen sin egen beskyttelse. Noen arbeidere, slik som de som vises i bildeserien, bar forklær av bare 2–4 mm tykke blyplater over arbeidsklærne av bomull.

Myndighetene erkjenner at 28 arbeidere mistet livet på grunn av akutt strålesyke, mens 106 andre likvidatorer fikk behandling og overlevde. Men de helsemessige omkostningene for de overlevende er fortsatt et emne som debatteres. Én støttegruppe, Tsjernobyl-unionen, sier at 90 000 av de 200 000 likvidatorene som overlevde, har store og langvarige helseproblemer.

Noen talspersoner for likvidatorene kan konstatere fornyet oppmerksomhet i kjølvannet av katastrofen ved Fukushima-atomkraftverket i Japan som ble utløst av jordskjelv og tsunami, og omtalen av den risikoen som oppryddingsarbeiderne utsettes for der (noen kaller dem "Fukushimas 50", selv om det trolig er mange flere).

"På grunn av Fukushima har de lyttet til oss," sa Viatjeslav Grishin, leder av Tsjernobyl-unionen, til nyhetsbyrået AFP, da det dagen før 25-årsdagen for Tsjernobyl-ulykken ble holdt en seremoni i Moskva til ære for likvidatorene.

For radioaktivt for roboter

I begynnelsen forsøkte myndighetene å bruke roboter til å fjerne det farlige avfallet, men etter et par dager ble de elektroniske kretsene i maskinene ødelagt av de høye strålingsnivåene.

Oppgaven måtte utføres av mennesker, og derfor ble en gruppe arbeidere som senere fikk tilnavnet "bioroboter", utstasjonert på takene. De skulle skynde seg opp på takene og i løpet av noen få minutter eller mindre fjerne det de klarte av avfallet før en ny gruppe likvidatorer tok over. Arbeiderne husker at de hadde vondt i øynene og blysmak i munnen på grunn av de høye strålingsnivåene.

Erstatning ikke nok

Dagen før 25-årsmarkeringen for Tsjernobyl fikk veteraner fra likvidatorkorpset medaljer av president Dmitrij Medvedev. Men i medieomtalen av seremonien i Moskva hadde enkelte vansker med å skjule at de fremdeles er misfornøyd med oppfølgingen. Vladimir Kondrashov sa til nyhetsbyrået AFP at hans første følelse av å være en helt raskt forsvant: "Nå får jeg bare 23 000 rubler" (ca. 4000 kroner) i måneden.

Til å begynne med ble arbeiderne lovet en god helseordning av staten, men senere ble tilskuddene skåret ned.

Undersøkelser av kreft og dødshyppighet har ikke vist noen direkte forbindelse mellom eksponeringen for stråling blant likvidatorerne og økt hyppighet av kreft eller dødsfall, sier IAEA, selv om byrået erkjenner at det er tydelig posttraumatisk stress å spore blant de mange arbeiderne.

Forskere ved Lawrence Livermore National Laboratory under USAs energidepartement har undersøkt likvidatorene ved hjelp av en teknikk kalt FISH (fluorescence in situ hybridization), som er utviklet ved laboratoriet. Teknikken går ut på å måle kromosomskader ved å finne antall resiprokale translokasjoner – ødelagte kromosomstumper i lymfocytter som deretter har koblet seg sammen på feil måte. De Tsjernobyl-likvidatorene som de undersøkte, så ut til å være utsatt for en stråling tilsvarende ca. 10 års aldring eller regelmessig røyking.

Forskerne ved Lawrence Livermore sier at de forventede helsemessige konsekvensene av en slik eksponering er små, men det er umulig å fastslå risikoen for hver enkelt. Arbeidernes eksponering varierte i henhold til arbeidsoppgavene. Og vaner som røyking, alkohol og kosthold gjør det enda vanskeligere å spore helseproblemer tilbake til Tsjernobyl.

Overhyppighet av grå stær og kreft i skjoldbruskkjertelen

Mange av likvidatorene utviklet grå stær på grunn av strålingen de første to årene etter ulykken. Undersøkelser av disse arbeiderne har da også avslørt at grå stær kan oppstå som følge av mye lavere strålingsdoser enn tidligere antatt, sier Verdens helseorganisasjon, WHO.

I tillegg til arbeiderne er det barn og ungdommer som har fått kjenne ettervirkningene av Tsjernobyl mest. Hos barn og unge som bodde i Hviterussland, Ukraina og Russland, og som drakk melk med høye nivåer av radioaktivt jod som var blitt spredt ut over området etter eksplosjonen, var det frem til 2005 diagnostisert over 6000 tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen.

På lang sikt kan opptil 4000 mennesker dø på grunn av stråling fra Tsjernobyl-ulykken, konkluderer en internasjonal forskergruppe satt sammen av WHO, IAEA og andre FN-organisasjoner. Miljøorganisasjonen Greenpeace setter imidlertid spørsmålstegn ved dette tallet og mener at det potensielle dødstallet nærmere er 100 000.

Kanskje du er interessert i ...

Les også