Israelere slapper av ved Genesaretsjøen. Jordanelven renner ut i sjøen, som står for en tredel av ferskvannsforsyningen. Israel har siden 1967 nektet Syria adgang til sjøbredden.

Galleri: Vannkonflikter

Jordanelven har i mange tiår vært kilde til konflikt mellom Israel og naboene. I dag har tørke, forurensing og rovdrift på vannet pint den ut. Kan kampen for å redde elven bane vei for fred?

3. mai 2010

Jordanelven har i mange tiår vært kilde til konflikt mellom Israel og naboene. I dag har tørke, forurensing og rovdrift på vannet pint den ut. Kan kampen for å redde elven bane vei for fred? Foto: Paolo Pellegrin

Vannstandsmålerne ved Ziglabdammen i Jordan er ikke særlig nyttige etter seks års tørke. Dammen skal fange opp vann for kunstvanning, men reservoarets nivå er en femdel av kapasiteten. Sist det kom vann var 2003, og i Jordan er det nå vannrasjonering.

Vann er en evig kilde til gnisninger mellom israelere og palestinere og viser det ulike forholdet mellom de to. I et vannland i Tiberias boltrer israelere seg i vann.

Mens palestinerne, pga. den israelske okkupasjonen, må nøye seg med en brønn på bakkeplan, og de må kjøpe grunnvann fra Vestbredden for EU-bistand.

Den jordanske landsbyen Mashara, som ligger øst for Jordanelven, kan eksistere på grunn av den 110 km lange King Abdullah-kanalen.

Romerne bygde svømmebassenger ved Baniyaselven, som er en av Jordans viktigste vannveier i Golan Heights. Syria forsøkte å avlede Baniyaselven da Israel erobret området.

Sør for Genesaretsjøen er Jordanelven hardt rammet av tørke, og den består primært av saltholdig vann og flytende avfall. Ferskvannet pumpes ut lenger oppe i elven.

Pilegrimer besøker stedet der man mener at Jesus ble døpt, og der israelsk grensepoliti (fremst) nå står vakt. På den jordanske siden ligger et turistsenter og flere kirker.

Russiske pilegrimer trosser det forurensede vannet i sin søken etter åndelig velsignelse nær stedet der Jesus ble døpt i Jordanelven.

Israels livslinje, den nasjonale vanntransporten, har levert vann fra Genesaretsjøen til gårder og byer siden 1964. Med press fra Jordan og en rekordlav vannstand i Genesaretsjøen, er Israel nå tvunget til å finne alternative kilder.

Sommertordenvær er en velsignelse for palestinske sauegjetere nær Betlehem, der det har vært tørke og israelske blokkeringer av grunnvannskilder i seks år.

En varm vind blåser gjennom et palestinsk drivhus i Auja på Vestbredden, forlatt på grunn av vannmangel. Selv om byen sitter på et stort grunnvannsreservoar, er det umulig å grave en brønn som er dyp nok til å nå ned til vannet, for Israel nekter å give tillatelse.

Thailandske arbeidere, som er godt beskyttet mot solen, plukker bananer i en israelsk kibbutz i Jordandalen. Bananer er en lønnsom handelsvare, men de må ha minst åtte ganger så mye vann som tomater. ”Det er helt idiotisk i en ørken,” sier Gidon Bromberg fra Friends of the Earth Middle East.

Israelske bosettinger på Vestbredden får vann av Mekorot, landets nasjonale vannmyndigheter. Vannet kommer fra dype brønner som tapper grunnvannsmagasiner under de besatte palestiniske områdene. Bosettingene bruker mye mer vann per innbygger enn de palestisnske landsbyene i nærheten.

Temperamentet slår ut i lys lue nær landsbyen Auja når israelske bosettere og lokale palestinere diskuterer eiendomsretten til jorden – og vannet. Aujas eneste kanal med vann til landbruket tørker ut hver sommer.

Ørkenen i Jordan, sør for Dødehavet, viser konsekvensene av en synkende vannstand. Saltdepotene rett under overflaten blir ødelagt, noe som skaper synkehull. Siden vannstanden i Dødehavet begynte å synke i 1970-årene, har det oppstått over 3000 synkehull i Israel og Jordan.

To jenter fra en landsby på Vestbredden lar drømmene flyte mens de avkjøler seg i det salte vannet i Dødehavet. Den viktigste kilden til Dødehavets vann, Jordanelven, har mistet over 90 prosent av vannet sitt, og vannspeilet i Dødehavet har sunket ca. 21 meter siden 1978.

Kanskje du er interessert i ...

Les også