Blodtrykket stiger

Lorena Olivas Reyes er sykepleier på legeklinikken i byen San Rafael. Hun er 35 år, halvt tarahumara, og hun forteller at tarahumara-­pasientene hennes er så chabochifisert – eller chabochiado – at hun ikke trenger å finne opp en ny rarámuri-oversettelse for uttrykket ”høyt blodtrykk”, som ikke finnes på rarámuri. Hun kan bare bruke det spanske ordet når hun skal forklare pasientene sine at de på samme måte som chabochiene har begynt å lide av alta presión. Lorena har høye, markerte kinnbein og tykt midjelangt, svart hår samlet i en topp i nakken når hun er på jobb i San Rafael.

10. november 2009

Lorena Olivas Reyes er sykepleier på legeklinikken i byen San Rafael. Hun er 35 år, halvt tarahumara, og hun forteller at tarahumara-pasientene hennes er så chabochifisert – eller chabochiado – at hun ikke trenger å finne opp en ny rarámuri-oversettelse for uttrykket ”høyt blodtrykk”, som ikke finnes på rarámuri. Hun kan bare bruke det spanske ordet når hun skal forklare pasientene sine at de på samme måte som chabochiene har begynt å lide av alta presión. Lorena har høye, markerte kinnbein og tykt midjelangt, svart hår samlet i en topp i nakken når hun er på jobb i San Rafael. På klinikken er hun kledd i hvit sykepleieruniform og beveger sig effektivt rundt mellom tarahumara-kvinner i lange fargerike skjørt.

Lorena flyttet fra hjemstedet, en tarahumara-bosetning som heter Guagüeyvo da hun var 13 år gammel. Den gangen var det ikke vei, så hun måtte følge stiene som gikk rett oppover i kløften. Hun ble nødt til å flytte fordi det neste klassetrinnet var samlet på en skole som lå for mange timer borte. Selv ikke et fotløperbarn ville kunne tilbakelegge den distansen daglig, forteller Lorena, mens vi sammen med de tre sønnene hennes kjører den fem timer lange turen til Guagüeyvo for å besøke Lorenas mor.

Kanskje du er interessert i ...

Les også