Galleri: Mammutungen fra tundraen

Enestående bilder av Ljuba, mammutungen som - stort sett intakt - dukket opp av tundraen i Sibir etter 40 000 år i isen.

9. november 2009

Fotos: Francis Latreille

Den eldgamle mammuten som ble funnet av reinsdyrgjetere som gav den videre til forskerne, begynte å tine under en undersøkelse på She­manovskij-museet i Salekhard i Sibir. Kirill Serotetto (til venstre) og Ber­nard Buigues, som var med på å redde det viktige funnet, flyttet det ut, slik at det kunne fryse ned igjen.

Ungen mangler bare tånegler, deler av halen og det høyre øret samt det meste av håret og er dermed den mest komplette mam­muten som noen gang er funnet.

Reinsdyrgjeteren Juri Khudi (til venstre) og sønnene hans fant mammutungen på Jamal-halvøya i Sibir i mai 2007 og tilkalte myndighetene. Mammutrester dukker ofte opp der, men blir ofte solgt til fossilhandlere før forskerne rekker å undersøke dem. Som takk har lokale embetsmenn døpt ungen Ljuba etter kona til Juri.

Forskere diskuterer fremdeles om ungen ble kvalt i mudder eller druknet i vann, men de er enige om at den døde raskt. Kroppen ble straks innkapslet i en blanding av mudder og leire, og det satte gang i en prosess som bevarte den i omkring 40 000 år.Fernando G. Baptista, NG; mammuttegning av Kazuhiko SanoKilde: Daniel C. Fisher, University of Michigan, USA

Mens den levde, var Ljuba dekket av hår, men det var bare noen flekker av underpelsen igjen.

Lag av grove hår beskyttet denne ulne isolasjonen. Til sammen dannet de en tett ytterfrakk som kunne tåle temperaturer på -30°. Med alderen ville den ha utviklet sprek­ker i fotsålene, slik at den kunne stå bedre i snøen, mens tykke puter bak tærne sørget for å fjære av skrittene – et viktig trekk når den kom opp i fullt utvokst vekt på 6 tonn.

På slutten av våren har isen smeltet på elvene som bukter seg over Jamal-halvøya i Sibir. Økende vannstand skjærer ut blokker av permafrost av kystlinjen. Det er som et bilde av Ljubas verden, sier paleontolog Dan Fisher. Det meste av plantelivet har endret seg, men landskapet ser ut omtrent som for 40 000 år siden.

Forskerne skjærer ut en bit av huden og fettet fra buken på Ljuba. ”Det forteller oss like mye om moren som om ungen,” sier Dan Fisher og noterer at det friske laget av hvitt fett viser at den diende ungen var i godt hold. ”Hvis moren hadde vært syk eller måtte kjempe for å finne mat, ville dette laget ha vært mye tynnere.”

Som bitte små tidskapsler inneholder Ljubas tenner en detaljert dagbok over dens korte liv. Oksygenisotoper i tannbeinet i andre og tredje (neste bilde) fremre jeksel og andre tenner avslører at den ble født om våren.16 mm i diameter. Foto: Ira Block.

Ved å sammen­ligne kroppsstørrelsen og støt­tennenes utvikling med elefantenes anslo for­skere først alderen til å være fire måneder. Men ved å skjære opp den andre fremre jekselen og analysere vekstlinjene i den – på samme måte som årringer i et tre – oppdager de at det bare hadde gått en måned mellom fødsel og død.54 mm i diameter. Foto: Ira Block.

Over 100 000 mennesker kom for å se Ljuba da den ble utstilt en kort periode etter å ha blitt CT-scannet i Tokyo. Field-museet i Chicago planlegger nå med støtte fra National Geo­graphic en utstillingsturné i 2010 med Ljuba som hovedattraksjon.

Kanskje du er interessert i ...

Les også