Løver nær utryddet i Vest-Afrika

Løvene risikerer snart å forsvinne helt fra Vest-Afrika, med mindre innsatsen for naturvern økes. Dette spår en ny undersøkelse.

14. januar 2014 av Brian Clark Howard – Daily News

Løver var engang utbredt fra Senegal til Nigeria, en avstand på over 2400 km. Ifølge den nye undersøkelsen er det anslagsvis igjen bare 250 voksne løver, som opptar mindre enn én prosent av det historiske utbredelsesområdet. Løvene utgjør fire separate bestander, én i Senegal, to i Nigeria og en fjerde i grenseområdet mellom Benin, Niger og Burkina Faso. Bare den sistnevnte bestanden teller over 50 løver.

”Det var faktisk ingen som visste at situasjonen for løvene var så alvorlig i Vest-Afrika”, sier en av forfatterne av rapporten, Philipp Henschel, til National Geographic. Han er undersøkelseskoordinator for naturverngruppen Panthera for store kattedyr og er stasjonert i Gabon. ”I mange land var det ukjent at det er så få løver i disse områdene, fordi det ikke hadde vært penger til å gjennomføre undersøkelser.”

”Alle disse områdene har fremdeles brukbare, intakte levesteder for løver, så vi trodde at det ville være løver i alle”, sier Henschel. ”Men i stedet fant vi bare fire atskilte og sterkt truede bestander.”

En selvstendig underart?

Taksonomien for den vestafrikanske løven er i ferd med å bli vurdert av Verdens naturvernunion (IUCN). Nyere genetiske undersøkelser tyder på at den kanskje er en egen underart til de mer velkjente løvene i det sørlige og østlige Afrika, hvis antall antas å være under 35 000. Henschel sier at han går inn for å utnevne en ny underart. Den vil trolig få status som ”kritisk truet”, noe som vil gi grunnlag for mer internasjonal støtte til naturvernarbeidet, sier han.

Vestafrikanske løver er spinklere bygd enn løvene i Øst-Afrika og Sør-Afrika. De ser ut til å ha lengre ben, og hannene har tynnere manker.

”Løvene i Vest-Afrika er genetisk mer forskjellig fra løver i Øst-Afrika og Sør-Afrika, enn det sibirske tigre er fra indiske tigre”, sier Hans de longh, som er løveforsker ved Leiden universitet i Nederland og ikke har medvirket i den nye undersøkelsen. Vestafrikanske løver har tilsynelatende større likhet med de utdødde ”Barbary-løvene”, som engang levde i Nord-Afrika, og med de siste asiatiske løvene, som har overlevd i India, sier Philipp Henschel.

Vestafrikanske løver lever dessuten i mye mindre flokker. ”I Øst-Afrika og Sør-Afrika kan flokkene telle opptil 40 individer, men i Vest-Afrika består en flokk normalt av en hann, en til to hunner og de av ungene som fremdeles er avhengige av foreldrene”, sier Henschel.

Vest-Afrika er mer utsatt for hogst enn resten av kontinentet. Tidligere streifet løvene rundt i de tette skogene, men de siste årene har de stort sett vært henvist til åpnere skogsområder og savannelignende arealer i beskyttede områder. Generelt er jorden dårligere, og det er færre byttedyr i den vestlige delen av Afrika, ”noe som trolig forklarer de mindre flokkstørrelsene”, sier Philipp Henschel.

Trusler mot den vestafrikanske løven

Løvens historiske utbredelsesområde i Vest-Afrika er drastisk redusert på grunn av store endringer i utnyttelsen av jorden, sier Henschel. Da folk begynte å dyrke jorda, felle trær og jakte på ville dyr, hadde de store kattedyrene bare noen få steder å søke tilflukt. De små ”øyene” av vernet natur ble deres eneste håp.

Men de siste par årene har løvene i disse beskyttede naturområdene blitt drept av lokalbefolkningen fordi løvene har gjort innhogg i husdyrbestandene. Et enda større problem, sier Philipp Henschel, er krypskyting rettet mot løvenes byttedyr, som blir solgt på lokale markeder. Den pressede økonomien i området og overfiske i havet utenfor kysten har i stigende grad ført til at den sultne delen av befolkningen jakter på dyr i verneområder.

”Kjøtt fra ville dyr er blitt så etterspurt at det er i ferd med å spre seg internasjonalt”, sier Henschel. ”I Burkina Faso så vi krypskyttere som kom fra Nigeria 160 km unna for å skyte store dyr og kjøre dem over grensen i pickuper.

Naturparker i Vest-Afrika har rett og slett ikke hatt ressurser til å kunne hindre hevndrap eller krypskyting, sier Henschel. ”Da vi så på de 21 regulerte områdene, fant vi ut at seks av dem slett ikke hadde noe driftsbudsjett, og i forhold til de beskyttede områdene med store ville dyr i Sør-Afrika og Øst-Afrika lider de alle av mannskapsmangel. Disse områdene, som bare er vernet på papiret, blir systematisk plyndret av krypskyttere.”

Hans de longh, som har studert vestafrikanske løver i over 20 år, men ennå ikke har mottatt den nye rapporten, sier: ”Jeg kan bekrefte at situasjonen er svært dyster. Naturvern i denne regionen har blitt oversett i mange år, og først de siste årene har det blitt satt av noen penger til dette formålet.”

Kan de vestafrikanske løvene reddes?

Skjebnen til de vestafrikanske løvene vil bli avgjort ”i løpet av de neste fem årene, kanskje også før”, sier Philipp Henschel. ”Hvis vi finner de nødvendige midlene i samarbeid med nasjonale myndigheter og det internasjonale samfunn, tror jeg at det er håp. Det er engasjerte personer til rådighet, men de mangler penger.”

Nøkkelen til suksess på lang sikt vil ifølge Henschel være å supplere pengestøtten til naturvern med en alternativ inntektskilde som for eksempel den naturturismen som gir milliarder av kroner i inntekt til Sør-Afrika og Øst-Afrika hvert år. Vest-Afrika har ikke tiltrukket seg så mange turister hittil, sier Henschel, og ”vestafrikanske myndigheter har vært tilbakeholdne med å investere i verneområdene, fordi de ikke kan være garantert å få inntekt på kort sikt.”

De longh tilføyer: ”Jeg tror at veien frem er bedre undervisningsprogrammer og opplæring av lokale vaktfolk.”

”Vestafrikanske løver har egne genetiske sekvenser som ikke finnes hos andre løver, heller ikke hos løver i dyrehager eller i fangenskap”, sier Christine Breitenmoser, som er med i ledelsen av en spesialistgruppe for store kattedyr i IUCN/SCC. ”Hvis vi mister løvene i Vest-Afrika, mister vi en enestående, lokalt tilpasset bestand, som ikke finnes andre steder. Det gjør vernet av dem enda mer presserende.”

Henschel sier at han er forsiktig optimistisk. Kanskje vil Verdensbanken, utenlandske myndigheter eller andre internasjonale instanser bli inspirert til å hjelpe regionen med å utvikle en infrastruktur for ansvarlig turisme, foreslår han.

”I den østligste delen av Russland klarer sibirske tigre seg nå bedre takket være alle de midlene som er investert fordi alle kjenner til tigerens status”, sier Philipp Henschel. ”Vi håper å kunne sette opp lignende prosjekter i Vest-Afrika.”

Om rapporten

Rapporten, som ble offentliggjort 8. januar på den vitenskapelige hjemmesiden PLOS ONE, presenterer noen ”nedslående resultater” av en undersøkelse som har vart seks år og omfattet elleve land.

Henschel og hans kolleger har bygd videre på tidligere undersøkelser av forskere ved Duke University i USA. Begge grupper har mottatt støtte til arbeidet via National Geographics prosjekt for store kattedyr, Big Cats Initiative. Den nye undersøkelsen dekker 21 verneområder i elleve vestafrikanske land.

Kanskje du er interessert i ...

Les også