Elfenben selger – du gjetter ikke hvem kjøperne er

Nye internasjonale undersøkelser avslører sannheten bak den globale etterspørselen etter elfenben, og kjøpernes dobbeltmoral viser seg å være like iøynefallende som støttennene hos en voksen hannelefant.

25. august 2015 av Mark Strauss / National Geographic

Markedet for elfenben er preget av dobbeltmoral

De aller fleste kjøperne av elfenben sier at de støtter forbudet mot den illegale handelen. National Geographic og GlobeScan kaster lys over de overraskende og skremmende selvmotsigelsene.

Undersøkelsen er laget for å forstå hvorfor folk i USA og Asia fortsatt kjøper elfenben, til tross for flere års arbeid med å skape oppmerksomhet rundt hvordan den illegale handelen fører til masseslakt av elefanter.

Tragedien synes imidlertid ikke å påvirke unge kjøpere med lav og middels inntekt som med ”det hvite gullet” ønsker å få et image som utstråler velferd og sosial status.

Er vi den generasjonen som utrydder elefantene?

”Det er en tydelig motsetning blant folk som sier 'jeg vil kjøpe det, og jeg støtter strengere regler mot handelen'”, forteller Terry Garcia, som er vitenskapelig sjef hos National Geographic. ”Det er en rasjonalisering; de har laget argumenter for seg selv som overbeviser dem om at kjøpene ikke gjør noen skade.”

Kjøpere av elfenben er generelt mot dyremishandling, men under en tredel mener at elefanter ikke er truet, eller at de små kjøpene ikke påvirker bestandene.

Holdninger blant mulige kjøpere

NG STAFF SOURCE: NG, GLOBESCAN

I USA og på Filippinene forsvinner bekymringene for elefantenes fremtid med troen på at myndighetene til slutt vil hindre utryddelse. Vietnameserne mener derimot at de bør kjøpe så mye elfenben så raskt som mulig mens det fremdeles er noe å få. Så lenge det er en etterspørsel etter elfenben, vil noen selge det. Og så lenge det er til salgs, blir det kjøpt.

”Vi må fokusere på hvordan etterspørselen kan minskes”, sier Garcia. Med andre ord: ”Hvordan gjør vi det uakseptabelt og ikke tøft å kjøpe elfenben?”

Markedskrefter

Handel med elfenben ble forbudt i 1989, da bestanden på ett tiår var halvert til rundt 600 000 elefanter. Men etter 2007 har handelen kommet tilbake. Nærmest på lovlig vis.

Hvordan? Fordi mange afrikanske land fikk spesiell tillatelse til å selge elfenben konfiskert fra krypskyttere. To av de største markedene er USA og Kina, som begge tillater begrenset salg av elfenben under spesielle vilkår. Det positive er at nye lover, hvis de godkjennes, kraftig vil redusere mengden av elfenben i omløp.

De dårlige nyhetene er – som med narkotika – at der det finnes kjøpere, finnes det selgere. Derfor undersøkte GlobeScan hvem som kjøper elfenben og hvorfor.

Undersøkelsen bestod av åtte måneder med intervjuer og fokusgrupper i de fem landene som er mest belastet av den illegale handelen: Kina, Thailand, Vietnam, Filippinene og USA.

Resultatene viste at 22 prosent er ”sannsynlige kjøpere” – folk som regner med å kjøpe elfenben i løpet av de neste tre årene, og som har råd. Ytterligere 28 prosent var ”risikokjøpere”, som ville kjøpe elfenben hvis de hadde hatt penger. Fordi middelklassen vokser i noen av landene, kan denne gruppen lett være ”sannsynlige kjøpere”.

Kjøperne i de fem landene har det til felles at de anser elfenben som ”den perfekte gaven”, som både er sjelden, verdifull, vakker, eksotisk og lykkebringende. Et statussymbol som bare fører til flere slaktede elefanter.

Unge mennesker vet lite om elfenben

Undersøkelsen har også vist at det er nødvendig å komme inn i hodet på målgruppen av potensielle elefenbenkjøpere. Særlig unge mennesker.

På samme måte som amerikanske anti-røykkampanjer med det riktige budskapet har vært effektive, tror folkene bak undersøkelsen at trenden kan snu.

En av strategiene er å forklare hvordan mange penger fra den illegale handelen ender hos kriminelle organisasjoner og terroristgrupper.

”Det overrasket meg at størstedelen av potensielle kjøpere er unge mennesker”, sier John Calvelli ved Wildlife Conservation Society. ”Men det bringer også håp, fordi ungdommen i dag er godt informert via Internett, og jeg tror at vi kan påvirke dem positivt på mange områder.”

Talspersoner må skape tillit

Skal budskapet trenge inn, kreves også de riktige talspersonene. Som for eksempel i Japan, der etterspørselen sank kraftig på 1980-tallet, da landets kronprins gikk mot den illegale handelen.

National Geographic og GlobeScan har sett næmere på hvem folk på gata anser for å være mest tillitvekkende når temaet er handel med elfenben. Tre-på-topp-listen er idealistiske miljøorganisasjoner, vitenskapsfolk og akademikere samt familie og venner.

Veien fremover går, ifølge Calvelli, fra person til person. En venn forteller en annen at det ikke er tøft å kjøpe elfenben.

I 1989 uttalte Kenyas president Daniel Moi: ”For å stoppe krypskytteren, må smugleren også stoppes. Og for å stoppe mellomhandleren, må kjøperen på sin side overbevises om å ikke kjøpe elfenben.”

Kanskje du er interessert i ...

Les også