Se en flodhest spise en flodhest – og andre dyrekannibaler

Det skjer sjelden, men når det er knapt med mat, kan dyr finne på å spise sine egne artsfeller. Flodhesten er en av kannibalene som finnes i dyreverdenen.

23. februar 2015 av Carrie Arnold

Flodhest spiser flodhest i Sør-Afrika

Forskere har dokumentert et av de første kjente eksempler på kannibalisme hos flodhester.

I 2014, da naturvernbiolog Leejiah Dorward var på safari i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika, kom han over en flodhest som var i gang med å spise av den døde kroppen til en annen flodhest, som fløt i vannet ved bredden av elven.

”Jeg ble svært overrasket. Dette hadde jeg aldri hørt om tidligere”, forteller Leejiah Dorward. Han fant imidlertid ut senere at et lignende tilfelle var blitt dokumentert i 1999.

Kannibalisme har både fordeler og ulemper

David Pfennig, som er biolog ved University of North Carolina i Chapel Hill i USA, sier at det er visse fordeler ved å spise en artsfelle.

”Det er en perfekt sammensatt pakke av næringsstoffer som man trolig har behov for”, sier han.

Det er imidlertid også ulemper, og den største er den mulige spredningen av sykdomsfremkallende stoffer. ”Det er mye større risiko for å bli smittet med en sykdom fra et annet menneske enn fra din egen katt”, sier David Pfennig.

Av samme grunn er kannibalisme ikke særlig utbredt og forekommer mest når levevilkårene er ekstremt vanskelige og fordelene ved et lett tilgjengelig måltid oppveier risikoen for å bli smittet med en sykdom, sier han.

Observasjon av kannibalisme hos flodhester, som nevnt ovenfor, skjedde da også i en periode med voldsom tørke.

Tigersalamandere spiser hverandre for å overleve

Eggene fra denne nordamerikanske salamanderen klekkes i små, midlertidige vannpytter, som kan stamme fra smeltet snø, sier David Pfennig, som har studert kannibalisme hos tigersalamandere gjennom hele yrkeskarrieren.

På denne typen flyktige levesteder må tigersalamanderlarver vokse raskt hvis de skal overleve til voksen alder. Så for å hjelpe prosessen på vei spiser noen av larvene hverandre.

Ifølge David Pfennig ser de kannibalske larvene annerledes ut enn de andre larvene og har større hode, større munn og skarpere tenner.

I noen områder i de tørre, vestlige delene av USA utgjør den kannibalske avarten opptil en tredel av larvene.

Leppebjørn spiser ungene sine

For et års tid siden oppdaget forskere kannibalisme hos den insektspisende leppebjørnen, som hører hjemme i India, da en bjørnemor i Smithsonian’s National Zoo i Washington D.C. i USA åt flere av ungene sine.

Moren til ungene, Khali, hadde tidligere fint greid å fostre opp flere kull, og dyrepasserne vet fremdeles ikke med sikkerhet hva som fikk henne til å drepe og spise to av ungene.

Personalet i dyrehagen påtok seg å passe den gjenværende ungen 24 timer i døgnet ved å gå med den i en slynge og gi den næring fra tåteflaske. I dag er ungen i live og har det godt.

Sjimpanser er aggressive kannibaler

Jane Goodall rapporterte i 1977 om kannibalisme og drap på unger begått av både hann- og hunnsjimpanser.

Til å begynne med trodde forskerne at det var enkeltstående angrep, men en undersøkelse fra 2007 i Current Biology dokumenterte flere eksempler på lignende atferd, også blant hunnsjimpanser, som man ellers lenge hadde ment var mildere enn de aggressive hannene.

Ifølge David Pfennig tyr sjimpanser trolig til kannibalisme for å begrense konkurransen om mat og maker – og fordi sjimpanse ganske enkelt er et godt måltid.

Da kan man virkelig snakke om å ha en venn til middag.

Kanskje du er interessert i ...

Les også