Sant eller falskt? 5 seiglivede myter om dyr

Blir oksen sint av rødt? Er virkelig krokodillen en gråtekone? Og stemmer det at elefanten aldri glemmer? Vi går 5 dyremyter etter i sømmene.

7. april 2016 av Andreas Ebbesen Jensen

ELEFANTEN GLEMMER ALDRI

Er du glemsk? Elefanten derimot, husker hvert ord.

Verdens største landdyr er ikke bare i besittelse av en av naturens største hjerner, det har også en hukommelse som setter de fleste andre dyr til veggs.

Psykologen Leslie Squier trente i 1964 en elefant fra Portland Zoo i USA til å skille mellom lyse og mørke objekter.

Forsøket ble gjentatt åtte år senere, og i 41 av de i alt 43 forsøkene valgte elefanten de riktige objektene.

30 år senere beviste et annet forsøk at få ting stimulerer elefantens hukommelse som lukten av urin.

Den amerikanske kjemikeren, Bets Rasmussen, gjennomførte da et eksperiment som viste at selv etter 27-års adskillelse kan en elefantunge gjenkjenne lukten av morens urin.

FLAGGERMUS ER BLINDE

Få dyr har vært utsatt for en så massiv bakvaskelseskampanje som flaggermusen.

Når den ikke feilaktig anklages for å smitte oss med rabies (det anslås at kun 5-6 prosent av verdens flaggermusbestand er bærere av sykdommen), eller tappe oss for blod (det er kun vampyrflaggermusen som suger blod, og den angriper sjelden mennesker), så beskylder vi den for å ikke kunne se.

Men ryktet om at flaggermus er blinde kunne ikke være mer feil.

Flaggermus har nemlig et godt syn, tilpasset dårlige lysforhold slik at den kan jakte om natten.

Og de største flaggermuseartene ser faktisk tre ganger så bra som mennesker.

Også flaggermusens andre sanser er utviklet til perfeksjon: Store ører hjelper små flaggermus med å ekkolokalisere, det vil si bruke lydbølgene fra gjenstander som naturlige ekkolodd.

RØD KLUT FÅR OKSEN TIL Å SE RØDT

Vi har alle sett hva som skjer når matadoren stikker en rød klut opp i ansiktet på oksen. Den fnyser, grynter og med sinnet lysende ut av øynene setter den på sprang mot tyrefekteren.

Men i virkeligheten er det ikke rødfargen som gjør oksen så aggressiv. Den er nemlig fargblind, så matadoren kunne likså godt ha viftet med et hvitt flagg.

Oksens sinne er med andre ord ikke rettet mot tyrefekterens røde kappe, men mot tyrefekteren selv. Og det er jo veldig forståelig når man tenker på hva slags lidelser det stakkars dyret utsettes for.

De fleste av oss ville nok reagert på samme måte hvis det var oss som ble torturert til døde til lyden av publikums elleville heia-rop.

LEMENER BEGÅR MASSESELVMORD

Lemener har opp gjennom tiden blitt utsatt for mange rykter. På midten av 1500-tallet trodde man for eksempel at det under spesielt kraftige stormer regnet lemener. Og i dag anklages de for å begå masseselvmord ved å kaste seg utenfor klipper.

Det var i 1958 at ryktene om de små gnagernes noe bisarre dødsønske for alvor tok fatt. Da viste nemlig Disneys naturdokumentar, ‘White Wilderness’, hvordan lemener i hopetall kastet seg i døden fra en fjellskråning.

Senere viste det seg imidlertid at opptakene var arrangerte, men den seiglivede myten levde videre – og er utbredt også i dag.

VIDEO: Scene fra dokumentarfilmen 'White Wilderness' som angivelig viser lemener som begår masseselvmord.

Riktignok hender det at lemener går i døden sammen. Men det skyldes ikke at sjelesorg, men snarere at de har vondt i magen.

Når lemenflokken vandrer ut for å finne føde, lar de seg ikke stoppe at hindringer som bekker, elver eller steilt terreng. Og noen ganger ender så denne dumstristigheten med dødfall.

KROKODILLEN ER EN GRÅTEKONE

I årehundrer har begrepet 'krokodilletårer' blitt brukt som illustrasjon på hykleri og falskhet. I Bartholomaeus Anglicus’ leksikon ‘De proprietatibus rerum’ fra 1250 kan man blant annet lese at hvis krokodillen finner et menneske ved elvebredden, feller den tårer over mennesket – før den sluker ham.

Dette er selvfølgelig det rene oppspinn, men krokodillen har faktisk tårekjertler. Det gjelder særlig den store saltvannskrokodillen som lever i Australia og Sørøst-Asia, og nilkrokodillen som er et vanlig syn på elvebreddene langs de afrikanske kystene.

Dette fenomenet eksisterer også hos andre krypdyr - spesielt havskilpadder som utskiller natrium via tårekjertelene. De opptar natrium i kroppen i form av salt (natriumklorid) når de spiser byttet sitt i havvann.

Mest sandsynlig gjelder det samme for krokodiller. De lever imidlertid ikke i saltvann permanent, så de har derfor sjeldent behov for å gråte.

Kanskje du er interessert i ...

Les også