Slik skifter kameleonen farge

Kameleonens merkelige fargeskifter skyldes ikke pigment, men krystaller, og formålet er ikke å kamuflere seg, men å kommunisere.

4. januar 2016 av National Geographic News

Det finnes ingen over og ingen ved siden av kameleonen når det gjelder bisarre anatomiske attributter.

Tungen dens er lengre enn kroppen, og den kan fange insekter på en brøkdel av et sekund. Øynene beveger seg helt uavhengig av hverandre, og tærne har vokst sammen til en vottlignende klosaks. Den har horn i pannen og snute, vortete utvekster på nesen og en bred, kragelignende hudfold rundt halsen.

Av alle de merkelige kjennetegnene som kameleonen har, er det særlig ett som har blitt framhevet – til og med helt tilbake i Aristoteles’ tid: Den kan skifte farge.

Omgitt av mystikk

Det er en utbredt myte at kameleoner skifter farge etter omgivelsene. Det er riktig at noen fargeskift hjelper dem til å gå i ett med tapetet, men den fysiologiske reaksjonen har først og fremst kommunikasjon som formål.

Øglen bruker ”fargespråket” til å gi uttrykk for ting som påvirker tilstanden dens: paringslyst, konkurranse, miljøpåvirkninger. Det mener man i hvert fall i dag.

”Selv om kameleoner i mange år har vært gjenstand for stor oppmerksomhet, er det fremdeles mye mystikk rundt dem”, forteller kameleonekspert og seniorforsker i biologi Christopher Anderson ved Brown University i USA.

”Vi er i gang med å avdekke mekanismene bak hvordan de fungerer,” fra den eksplosive utskytingen av tungen til fysikken bak den skiftende hudfargen.

VIDEO: LÆR HVORDAN KAMELEONEN SKIFTER FARGE

Panterkameleoner i paringslyst

Vår forståelse for fargene til kameleonen har også endret seg etter hvert – og i særlig høy grad tidligere i år, da Michel Milinkovitchs forskning ble offentliggjort.

Forskere hadde lenge antatt at kameleonen skiftet farge ved å lede hudcellepigmenter ut i kroppen gjennom årelignende celleutvidelser.

Michel Milinkovitch, som er evolusjonær genetiker og biofysiker, hevdet at denne teorien ikke var holdbar fordi det var mange grønne kameleoner, men ingen grønne pigmenter i hudcellene deres.

Derfor begynte Michel Milinkovitch og kollegene hans ved Université de Genève å ”jobbe med fysikk og biologi sammen”, som han sier. Under et lag av pigmenterte hudceller oppdaget de ytterligere et hudlag, som inneholdt nanokrystaller arrangert i et trekantet gitter.

Ved å utsette kameleonhudprøver for trykk og kjemikalier oppdaget forskerne at disse krystallene kan kalibreres, slik at avstanden mellom dem endrer seg. Dette har betydning for hvilken farge lys krystallgitteret reflekterer.

I takt med at avstanden mellom krystallene vokser, skifter den reflekterte fargen fra blå til grønn til gul til oransje til rød – en kaleidoskopisk oppvisning som har en helt vanlig utbredelse blant enkelte panterkameleoner når de går fra avslappet tilstand til opphisselse eller paringslyst.

Skogbranner truer kameleonen

Både hann- og hunnkameleoner er polygame. De fleste arter legger egg, men noen føder levende unger i gjennomsiktige, kokongaktige sekker. Kameleonene fostrer ikke opp avkommet.

Ungene må klare seg selv når de er født. For å unngå de fuglene og slangene som jager den, har kameleonen utviklet oppfinnsomme måter å gjemme seg på.

De fleste arter lever i trær. Når de gjør kroppen smalere, er de slanke nok til å gjemme seg bak en gren. Hvis en kameleon som lever på bakken, ser et rovdyr, kan den ”spille blad” – den vrir kroppen til en form som ligner blader på skogbunnen.

Kameleoner kan gjemme seg for noen trusler, men de kan ikke beskytte seg selv mot den ryddingen og brenningen av skog som skjer for å skaffe jordbruksjord, og som ødelegger de naturlige levestedene deres. IUCN klassifiserer ni arter som kritisk truet og 37 som moderat truet.

VISSTE DU DETTE?

40 prosent av de litt over 200 artene av kameleoner som man kjenner til, holder til på Madagaskar. De fleste andre lever på det afrikanske kontinentet.

På bakgrunn av DNA-prøver har man slått fast at visse kameleoner som ellers til forveksling ligner hvernadre, er genetisk forskjellige.

Over 20 prosent av alle kjente arter er blitt oppdaget i løpet av bare de siste 15 årene.

Kanskje du er interessert i ...

Les også