Fem myter om flaggermus: Er de virkelig blinde?

Det finnes mange fordommer om flaggermus. Nå oppklarer vi noen av mytene om verdens eneste flygende pattedyr.

7. april 2015

For det første er ikke flaggermus motbydelige og ondsinnede vesener, slik de gjerne beskrives rundt halloween, sier Rob Mies, leder for Organization for Bat Conservation, som hører hjemme i Michigan i USA.

Faktisk er de svært uegennyttige, sier Rob Mies, og det finnes eksempler på at de har delt maten sin med andre flaggermus. Vampyrflaggermus gulper for eksempel opp blod til andre flaggermus som ikke har fått noe mat.

Myte 1: Flaggermus suger blod fra mennesker

Vampyrflaggermus veier bare 50 gram, og selv om disse flaggermusene, som holder til i Sentral- og Sør-Amerika, innimellom har bitt mennesker, ernærer de seg primært på kveg på en måte som Rob Mies sammenligner med mygg.

”De slikker i seg omtrent en skjefull med blod og har et antikoagulerende enzym i spyttet som holder blodet flytende”, sier han.

Enzymet brukes til å utvikle antikoagulerende midler og kalles ... hold deg fast ... draculin.

Myte 2: Flaggermus er blinde

Denne myten er helt feil: Store flaggermus ”ser tre ganger bedre enn mennesker,” sier Rob Mies.

De andre sansene deres er også perfekt utviklet: Store ører hjelper små flaggermus med å ekkolokalisere, det vil si bruke lydbølger som kastes tilbake fra gjenstander som et naturlig ekkolodd.

Myte 3: Flaggermus angriper mennesker

Kanskje skyldes dette flaggermusenes måte å fly på, når noen mener at det ser ut som om de angriper menneskehoder.

Flaggermus henger med hodet ned fra sovestedene, så de små flygerne er nødt til å la seg falle for å ”få litt oppdrift og begynne å slå med vingene,” sier Rob Mies.

Så selv om det ser ut som om dyrene stuper ned mot et menneskehode, er det altså ikke slik.

”Ingen flaggermus bygger reder”, tilføyer Rob Mies – og slett ikke i menneskers hår.

Myte 4: Flaggermus har ingen nytteverdi

Hvis noen tror at flaggermus er blinde eller har en forkjærlighet for menneskehår, kan Rob Mies fint leve med det, men ”hvis folk tror at flaggermus ikke har noen nytteverdi, så er det et stort problem.”

For eksempel ”er flaggermus noen av de viktigste frøsprederne og er dermed med på å skape nytt liv i regnskogene,” sier Rob Mies.

Når flaggermus eter, spres frøene via avføringen. En undersøkelse fra 1999 viser at europeiske, afrikanske og asiatiske flaggermus sprer frø fra 300 plantearter, og at disse flaggermusene ”er i stand til å spre frøene hundrevis av kilometer”.

Liker du bananer? Avokadoer? Margaritaer? Det kan du takke flaggermusene for. På lik linje med bier er flaggermus bestøvere, sier Rob Mies, og ifølge USAs skogforvaltning står flaggermus for bestøvningen av 300 typer frukt pluss agave, som brukes til å fremstille tequila.

Sist, men ikke minst sørger flaggermus ifølge USAs senter for biodiversitet for ”ikke-giftig utryddelse av skadedyr til en verdi av mellom 25 og 365 milliarder kroner årlig,” og hver flaggermus kan sette til livs flere tusen insekter i løpet av en enkelt natt.

”Økonomisk sett er de så viktige for oss at det er helt utrolig”, sier Rob Mies.

Tusenvis av meksikanske bulldogflaggermus flyr ut av en huleåpning i Carlsbad Caverns National Park i New Mexico.
Foto: Michael Nichols, National Geographic Creative

Myte 5: Flaggermus har hundegalskap

Både Organization for Bat Conservation og de amerikanske sentrene for kontroll og forebygging av sykdom sier at bare 5–6 prosent av de flaggermusene som fanges for å bli undersøkt, er smittet med hundegalskap.

Ettersom syke flaggermus er lettere å fange, er prosentandelen trolig lavere i flaggermusbestanden som helhet.

Når det er sagt, gjelder det for flaggermus som for andre ville dyr, at man skal unngå fysisk kontakt med dem med mindre det er nødvendig.

Kanskje du er interessert i ...

Les også