Et spørsmål om penger

Det er nesten umulig å nevne et dyr eller en planteart i verden som det ikke har vært drevet lovlig eller ulovlig handel med på grunn av kjøttet, pelsen, skinnet, sangen eller skjønnheten. Som kjæledyr eller som ingrediens i parfyme eller medisin. Hvert år kjøper Kina, USA, Europa og Japan for mange milliarder kroner fra områder med stor biodiversitet som Sørøst-Asia. Parker tømmes, og naturområder som tidligere var mer utilgjengelige, plyndres.

10. februar 2010

Det er nesten umulig å nevne et dyr eller en planteart i verden som det ikke har vært drevet lovlig eller ulovlig handel med på grunn av kjøttet, pelsen, skinnet, sangen eller skjønnheten. Som kjæledyr eller som ingrediens i parfyme eller medisin. Hvert år kjøper Kina, USA, Europa og Japan for mange milliarder kroner fra områder med stor biodiversitet som Sørøst-Asia. Parker tømmes, og naturområder som tidligere var mer utilgjengelige, plyndres.

Veien til markedet begynner oftest med at fattige jegere eller bønder fanger dyr til lokale handelsmenn som så sender dem videre i forsyningskjeden. Men noen av de illegale handlerne, bl.a. Anson Wong, har også prestert å sende ut sine egne krypskyttere forkledd som turister. I Asia ender dyr og planter på festdekkede middagsbord eller i naturmedisin. I Vesten finner man dem hjemme i stuene til folk som er ville etter eksotiske dyr. Det er nesten som på en kunstauksjon: jo sjeldnere varen er, desto høyere er prisen. Over hele verden dør naturen, og prisen på de sjeldneste skattene stiger.

Ingen har nøyaktig oversikt over omfanget av den ulovlige handelen, men en ting er sikker: Den er utrolig innbringende. Fortjenesten er så stor at narkobaroner ville ta liv for den. Smuglerne unngår å bli oppdaget ved å gjemme de ulovlige varene i lovlige forsendelser, gjennom bestikkelser og ved å trikse med handelspapirene. De færreste blir tatt, og straffen er sjelden verre enn en parkeringsbot. Ulovlig handel med ville dyr og planter er kanskje verdens mest lønnsomme form for illegal handel.

Smuglerne utnytter dessuten et smutthull i Washingtonkonvensjonen, som med sine 175 medlemsland er verdens viktigste avtale om vern av ville dyr og planter. Artene er inndelt i tre kategorier. Dyrene på liste I, f.eks. tigre og orangutanger, regnes for å være så nær utryddelse at kommersiell handel med dem er forbudt. Artene på liste II er mindre utsatt og kan selges hvis man har fått tillatelse, mens artene på liste III er beskyttet av loven i det landet som har satt dem på listen. Washingtonkonvensjonen har imidlertid en alvorlig begrensning: Arter som er oppfostret i fangenskap, får ikke det samme vernet som ville arter.

Tilhengere av avl i fangenskap hevder at det letter presset på de ville bestandene, begrenser antallet lovovertredelser, imøtekommer den internasjonale etterspørselen som alltid vil være der, og belønner de som påtar seg å ”ale opp” ville dyr. Men disse fordelene gjelder bare i land der reglene håndheves tilstrekkelig effektivt til at det har avskrekkende virkning. Smuglerne etablerer nemlig falske oppdrettsfasiliteter og hevder at de dyrene og plantene de har hentet ulovlig i naturen, er avlet i fangenskap. Denne framgangsmåten er bare en av de teknikkene Anson Wong brukte som skalkeskjul for et av verdens største syndikater for ulovlig handel med ville dyr.

Men nå har verdens mest beryktede, dømte krypdyrhandler lagt om kursen. Og det kan få store konsekvenser for et av verdens mest beundrede, karismatiske og truede dyr: tigeren.

OPERASJON KAMELEON

George Morrisons spesialenhet innledet jakten på Anson Wong høsten 1993. Inntil da hadde man også hatt betydelig suksess med å slå ned på storfiskene innenfor den ulovlige, kom mersielle handelen med dyr og planter, men på 1990-tallet strømmet de illegale krypdyrene inn i USA. Prisene føk rett til værs. En sjelden skilpadde eller en komodovaran kunne selges for over 100 000 kroner. Og krypdyr er lette å smugle. De er små (i hvert fall som unger), hardføre og vekselvarme, slik at de kan greie seg i lange perioder uten mat og vann. De verdifulle og lett flyttbare krypdyrene var diamantene i den illegale handelen med ville dyr.

Meddelere hadde snakket om Anson Wong iårevis, og spesialenheten hadde mistanke om at han var hovedmannen bak den globale, illegale handelen med krypdyr. Anson Wong var allerede ettersøkt i USA for smugling av sjeldne krypdyr til Florida på slutten av 1980-tallet. Han var helt sikkert klar over sin status som lovløs, så det var ikke enkelt å få tatt ham.

George Morrison ble utpekt til å lede prosjektet, og han leide seg inn i et forretningskompleks utenfor San Francisco sammen med sin overordnede, Rick Leach. De fylte opp det nye engrosfirmaet sitt, Pac Rim, med de eneste salgbare handelsvarene de hadde, nemlig et lass med skjell og koraller som stammet fra tidligere beslag som var gjort: Der fantes det rillede muslingskjell, sneglehus, harde koraller og hvitt og rosa skrap som selges som akvarietilbehør og turistkioskene på forskjellige badestrender. De reklamerte i diverse tidsskrifter, og de garvede forbryterjegerne stod selv for pakking og ekspedering av ordrene.

Som et supplement til Pac Rim etablerte spesialenheten detaljbedriften Silver State Exotics utenfor Reno i Nevada. Kombinasjonen av de to virksomhetene betød at den økonomiske sirkelen var sluttet. Via Pac Rim kunne de importere dyr i engrosmengder, og gjennom Silver State Exotics kunne detaljleddet selge det som ikke skulle brukes som bevismateriale. Det fikk Pac Rim til å framstå som et blomstrende, globalt foretak, og det gav penger i kassen. Den 19. oktober 1995 sendte George Morrison en faks til Anson Wongs firma, Sungai Rusa Wildlife. Der forklarte han at han solgte strandskjell og koraller engros og var interessert i å utvide aktiviteten med krypdyr og padder. Anson Wong besvarte henvendelsen med en ultrakort prisliste med padder og frosk til ned mot 20 kroner stykket og husgekkoer til drøyt en krone.

Dyrene var angitt med sine latinske betegnelser, og i ett tilfelle brukte Anson Wong sitt eget navn på en underart: ansoni. To av dyrene på listen skilte seg ut fra de andre: Ny Guinea bløtskilpadden og krageagamen, som er fredet i hele utbredelsesområdet sitt i Papua Ny-Guinea, Indonesia og Australia. Allerede den første gangen Anson Wong var i kontakt med George Morrison, gav han altså allerede en smaksprøve på dyr som det var forbudt å handle med.

Snart fallbød Anson Wong noen av verdens sjeldneste og mest verdifulle krypdyr fra Washingtonkonvensjonens liste I: komodovaraner fra Indonesia, tuataraer fra New Zealand, kinesiske alligatorer og de ekstremt sjeldne plogfureskilpaddene. Med assistanse fra en korrupt medarbeider hos spedisjonsfirmaet FedEx i Phoenix i Arizona sendte Anson Wong fredede arter til falske adresser, bl.a. en sørøstasiatisk falsk gavial og stråleskilpadder, som alle figurerer på liste I. Han fikk også fløyet komodovaraner direkte fra Malaysia til George Morrison. Dyrene var gjemt i kofferter som den amerikanske kureren hans, James Burroughs, trillet med seg. Og han sendte stråleskilpadder som hadde fått beina tapet inn i skjoldet og ble pakket i svarte sokker og plassert i bunnen på lovlige forsendelser.

George Morrison var forbauset over omfanget av det Anson Wong drev med. Han kunne formidle skilpadder fra Peru uten at han noen gang hadde vært i berøring med dem. Han kunne sørge for krypskyttere til oppgaver i et viltreservat i New Zealand. Han eide en virksomhet i Vietnam som jobbet med ville dyr. Og han skrøt av at han kunne gjennomføre alle slags transaksjoner, om nødvendig med hjelp av kinesiske muskelmenn.

Betegnende nok utnyttet Anson Wong unntaket i Washingtonkonvensjonen om dyr avlet i fangenskap idet han påstod at de ville dyrene han eksporterte, var oppdrettet i fangenskap. I ett tilfelle sendte han et stort antall stjerneskilpadder via Dubai og hevdet at de var oppdrettet der. Da etterforskerne kontrollerte adressen, fant de en blomsterbutikk.

Anson Wong forsikret George Morrison om at de ikke hadde noe å frykte fra de malaysiske myndighetenes side. I Malaysia sorterer ulovlig smugling av ville dyr og planter under både tollvesenet og direktoratet for ville dyr, planter og nasjonalparker, Perhilitan. Men som Anson Wong sa til George Morrison: ”Jeg får nestkommanderende i tollvesenet til å hjelpe min amerikanske kurer ut fra flyplassen og kjøre ham til kontoret mitt.”

En gang tilbød Anson Wong George Morrison å kjøpe 20 timorpytoner for 75 000 kroner. George Morrison sa seg interessert, men fryktet at slangene ikke kunne eksporteres i henhold til Washingtonkonvensjonen. ”Papirarbeidet skal jeg nok ordne,” sa Anson Wong. ”Jeg sørger for en kurer som blir anholdt. Deretter blir varene konfiskert og solgt videre til meg av Perhilitan.”

Etterpå tilbød Anson Wong George Morrison horn fra sumatra- og javaneshorn. Begge disse står anført på liste I. Og han snakket åpent om å skaffe shahtoosh, sjal laget av den fantastiske ullen fra den tibetanske antilopen chiruen. Han hadde tilgang til uvanlige fugler som balistæren. Man antar at det finnes mindre enn 150 eksemplarer av denne arten i vill tilstand. Han skrøt av at han kunne skaffe spixaraer, som i dag antas å være utdødd i vill tilstand, og han påstod at han nylig hadde solgt tre av dem. En spixara kostet nesten 550 000 kroner på det illegale markedet. Anson Wongs liste over illegale sjeldenheter omfattet dessuten skinn fra pandabjørner og pels fra snøleoparder.

Det hadde vært en fryktelig feiltakelse å tro at Anson Wong bare smuglet krypdyr, og feilen hadde gjort det mulig for ham å manøvrere fritt over hele verden. Hvis Anson Wong kunne holde det han lovte, fungerte de billige og lovlige krypdyrene som ble sendt rundt til all verdens dyrebutikker, bare som et skalkeskjul for et enormt, illegalt smuglerimperium.

”Jeg kan skaffe hva som helst hvor som helst,” skrev han til George Morrison. ”Det er bare et spørsmål om hvor mye folk får for det. Si meg hva du vil ha, så vurderer jeg risikoen og finner ut hva du må gi for det.”

”Ingen kan gjøre meg noe,” skrøt han. ”Jeg kan selge en panda uten at det skjer noe. Så lenge jeg er her i Malaysia, er jeg i sikkerhet.”

Men etter fem år og ulovlig handel for nesten 3 millioner kroner var George Morrison nå klar til å bryte gjennom forsvarsverkene på Fort Malaysia, som han kalte basen til Anson Wong. Han foreslo for Anson Wong at han skulle bli partner i et nytt foretak, et slags Truede Arter A/S, som skulle spesialisere seg på verdens sjeldneste dyr. ”De dyreste og de som er vanskeligst å oppdrive,” svarte Anson Wong. ”Jeg har skapt meg en posisjon der folk tilbyr meg ting før de går andre steder.” Han ble med på den.

George Morrison foreslo at de skulle starte å smugle bjørnegalle som er en av ingrediensene i kinesisk naturmedisin. Anson Wong gav ham rett i at det var stor etterspørsel etter bjørnegalle i Kina og Sør-Korea, og han fortalte også at han hadde en kunde som var villig til å betale opptil 550 kroner for 30 ml. ”Men du må huske på at jeg ikke selger direkte. Det er for farlig,” skrev han til George Morrison. I stedet ville han benytte seg av en mellommann.

George Morrison sa at han også hadde en samarbeidspartner som kunne skaffe galle fra Canada, men hun ville ikke samarbeide med Anson Wong før hun hadde møtt ham personlig. Anson Wong nølte litt. Han kunne ikke reise til USA, for der var det utstedt arrestordre på ham, og han var heller ikke lysten på å dra til Canada.

”Vi kan møtes hvor som helst her i Asia,” skrev Anson Wong. Argentina, Sør-Afrika, Peru, Frankrike og England kan også gå an. ”Men verken New Zealand eller Australia.” Til slutt ble de enige om å møtes i Mexico.

Kanskje du er interessert i ...

Les også