Den malaysiske fugl føniks

Den dagen i september 1998 da Anson Wong ble anholdt, hadde USFWS fullført sitt oppdrag, men man hadde kanskje tapt krigen. ”Vi satte alt inn på ett enkelt klimaks,” sa George Morrison. Han var totalt knust og forlot jobben som hemmelig agent. Sjefen for gruppen, Rick Lea­ch, gikk av med pensjon, og snart var spesialenheten nærmest en saga blott.

10. februar 2010

Den dagen i september 1998 da Anson Wong ble anholdt, hadde USFWS fullført sitt oppdrag, men man hadde kanskje tapt krigen. ”Vi satte alt inn på ett enkelt klimaks,” sa George Morrison. Han var totalt knust og forlot jobben som hemmelig agent. Sjefen for gruppen, Rick Leach, gikk av med pensjon, og snart var spesialenheten nærmest en saga blott.

Fem år senere, den 10. november 2003, var Anson Wong igjen en fri mann. Journalistene strømmet til Malaysia. De parkerte foran hovedkvarteret hans på den lille øya Penang på vestkysten og forsøkte å få et bilde av ham. Han nektet å snakke med pressen.

Malaysia var på det tidspunktet viklet inn i en skandale som omfattet smugling av de svært utryddelsestruede, vestlige lavlandsgorillaene. Smuglerne hadde under dekke av den zoologiske hagen ved Ibadan-universitetet i Nigeria sendt fire små unger som var fanget i skogene i Kamerun, til Taiping Zoo i Malaysia. Saken hadde vakt stor internasjonal harme. Midt i alt oppstyret satte Anson Wong seg til datamaskinen og skrev en kort beskjed på Vorras.net, en kommersiell ”oppslagstavle” på internett som frekventeres av personer fra hele verden, som handler med ville dyr: ”Trenger nigerianske primater. Opplys vennligst pris inklusive omkostninger og frakt til Malaysia.”

Anson Wong var på banen igjen.

Faktisk hadde han aldri egentlig vært borte. Mens han satt i fengsel, holdt Cheah Bing Shee virksomheten i gang. Og nå begynte Anson Wong å se på oppslagstavler på internett. Han var på jakt etter krypdyr fra India, Madagaskar og Sudan, insekter fra Mosambik og ”10 tonn sauehorn i måneden”. Han har dessuten selv tilbudt en lang rekke varer, bl.a. krypdyr fra Malaysia, beostærer, papegøyer og for 2,5 millioner kroner i agartre som står høyt i kurs på grunn av de aromatiske kvalitetene. På forespørsel vedrørende døde fugler og pattedyr svarte han: ”Vi er alltid leveringsdyktige.”

Siden løslatelsen har Anson Wong bare en gang vært i nærkontakt med myndighetene. 16. mars 2006 fattet en fraktmedarbeider hos Thai Airways i Manila mistanke til en sending krypdyr som var på vei fra Filippinene til Sungai Rusa Wildlife i Malaysia. Det manglet eksporttillatelser, noe som er i strid med filippinsk lov. Medarbeideren ringte, som flyselskapet krever, til den angitte mottakeren, som bekreftet sendingen. Saken ble oversendt til filippinske myndigheter. Det førte til at den filippinske leverandøren som stod oppført i forsendelsesdokumentene, forsvant som dugg for solen. Det samme gjorde de beslaglagte krypdyrene. De dukket senere opp på et dyreinternat langt unna. Lokalpressen framstilte saken som en suksess, men ingen ble anholdt. Den eneste identifiserbare personen som kunne settes i forbindelse med den ulovlige sendingen, Anson Wong, var i sikkerhet i Fort Malaysia.

Det var en slengbemerkning fra Mike Van Nostrand som i første omgang henledet min oppmerksomhet på Anson Wong. Mike Van Nostrand eier selskapet Strictly Reptiles sør i Florida. De er en av verdens største krypdyrgrossister, og han er dessuten en av Anson Wongs beste kunder. Jeg var i gang med å skrive en bok om Mike Van Nostrands fortid som krypdyrsmugler. To uker etter at han ble løslatt tilbød Anson Wong meg noe han virkelig ikke skulle ha gjort,” fortalte Mike Van Nostrand sommeren 2004. Dette ”noe” var en grays varan, et fruktetende, filippinsk firfisle som man helt fram til slutten av 1970-tallet trodde var fullstendig utdødd. Det var også et av de dyrene Anson Wong ble fengslet for å ha smuglet. Mike Van Nostrand, som selv hadde sittet inne for krypdyrsmugling og nødig ville tilbake bak lås og slå, var sjokkert.

I september 2006 leide jeg en leilighet sør i Florida og begynte å jobbe for Strictly Reptiles. Jeg tilbrakte tre måneder med å feie gulv på lageret, rense slangebur og pakke ut krypdyr (bl.a. fra Anson Wong), mens jeg forberedte meg på å stille Mike Van Nostrand et enkelt spørsmål: ”Vil du presentere meg?” Medarbeiderne beskyldte meg gjentatte ganger for å være fra FBI. De tok bilder av meg og noterte nummeret på bilen min. Jeg ble truet med en baseballkølle og en revolver, men til slutt ble jeg gode venner med Mike Van Nostrand. Et par dager før leiekontrakten på leiligheten min gikk ut, spurte jeg ham. ”Selvfølgelig,” svarte han. ”Anson Wong vil gjerne snakke med deg. Han elsker å prate om seg selv.”

INNENFOR på FORTET

Sungai Rusa Wildlife ligger i det trendy Pulau Tikus-området (”rotteøya”) på Penang og kunne lett forveksles med en frisørsalong. Lokalene er på størrelse med en stor garasje. Det finnes ingen skilt, og rundt ligger flere titalls etablissementer som tilbyr fettsuging, hudpleie og spabehandlinger. Da jeg kom dit 2. mars 2007, stod det en svart BMW utenfor sammen med en kassevogn med adressen på Anson Wongs krypdyrfarm på Penang.

Anson Wong gav meg et ekstra fast håndtrykk, slik noen menn gjør for å vise hvem som er sjef.Han førte meg forbi levende fugleedderkopper, haugevis av små plastbegre, transportkasser, spredte hauger med papir og videre inn på kontoret sitt: et trangt rom uten vinduer. På nettet hadde han reklamert med at firmaet omsatte for ”50–100 millioner dollar” i året, men likevel var mobiltelefonen på bordet det eneste som gav en følelse av luksus.

Da jeg hadde satt meg, pekte Anson Wong på tre plastlaminerte bilder som var klistret på døren til kontoret med tape. ”Kona mi har hengt dem opp for å minne meg på at jeg skal spørre meg selv om det var verdt det.”

Disse bildene var bevismateriale, og de forestilte stjerneskilpadder han hadde smuglet. Hvert bilde var stemplet av forbundsdomstolen i Nord-California. De var kanskje enda en påminnelse fra kona til Anson Wong, men de var sannelig også en advarsel til alle som gikk inn gjennom døren: Jeg, Anson Wong, har gått spissrotgang gjennom verdens tøffeste rettsmaskineri, men jeg er her. Han så forbausende gutteaktig ut med sine store, runde briller og hestehalen med grå stenk. Han var 49 år, men ansiktet viste ingen tegn på overbelastning. Det var noe kultivert over ham, som en kunstner med suksess, en billedhogger, kanskje, og han snakket perfekt engelsk med en behagelig britisk aksent. Bak hodet hans hang et verdenskart. Bak meg sov en nettpyton, verdens lengste i sin art.

Anson Wong begynte å handle med ville dyr på 1980-tallet med firmaet Exotic Skins and Alives. Den gangen beskyttet Malaysias lover bare malaysiske dyr, så han kunne fritt handle med truede arter fra hele verden.

Jeg fortalte at jeg holdt på å skrive en bok om hans amerikanske kunde Mike Van Nostrand, som også hadde lekt katt og mus med USFWS. ”Du er den sentrale figuren i Asia. Mike sa at hvis det ikke hadde vært for deg, så ville det ikke ha vært noen krypdyrbransje i USA.”

Det var da en konkurrent i Indonesia og en på Madagaskar, sa Anson Wong. Men så lo han og ristet på hodet. ”Ok, ok, det finnes jo ikke så mange av oss.”

Ville dyr og planter er en integrert del av alle asiatiske land, sa jeg, men hvor går egentlig grensen mellom menneske og natur? ”Ah, akkurat det er en konstant kilde til konflikt,” sa Anson Wong og slo nevene sammen.

Kanskje du er interessert i ...

Les også