Canadisk bjørn spøker i skogen

Spøkelsesbjørnen er en hvit variant av svartbjørnen. Vitenskapen vet godt hvordan svartbjørnen blir hvit, men man vet bare ennå ikke med sikkerhet hvorfor.

14. oktober 2015 av Bruce Barcott/ Foto: Paul Nicklen

Spøkelsesbjørnen er verken albino eller isbjørn. Den er en hvit variant av amerikansk svartbjørn (Ursus americanus), og den finnes nesten bare her i Great Bear Rainforest. Regnskogen er nesten 65 000 km² – det tilsvarer en og en halv gang arealet i Sveits – og omfatter 400 km av Canadas vestkyst og inneholder et enormt nettverk av fjorder, øyer med tett skog og fjell med isbreer, og svært ofte ligger tåken tykk i dette landskapet.

Gråbjørn, svartbjørn, ulv, jerv, knølhval og spekkhoggere trives her langs kysten, som har vært hjemsted for opprinnelige amerikanske folkeslag som gitga’at-folket i hundrevis av generasjoner. Det er et spøkelsesaktig, vilt og gåtefullt sted: Her finnes ulv som fisker, hjort som svømmer, sedertrær som er over tusen år gamle. Og svartbjørn som er hvit.

Vitenskapen vet godt hvordan svartbjørnen blir hvit, men det er ingen som vet ennå med sikkerhet hvorfor. Fenomenet utløses av en avvikende mutasjon av MC1R-genet, som er det samme genet som kan gi rødt hår og lys hud hos menneskene.

For å bli født hvit må en bjørn arve mutasjonen fra begge foreldrene sine. Foreldrene trenger ikke selv å være hvite. De må bare være bærere av den avvikende mutasjonen. Det er derfor ikke uvanlig at hvite bjørner fødes av svarte foreldre.

Bare én av 40–100 svartbjørner på fastlandskysten i British Columbia er hvit, men trekket er særlig utbredt på enkelte øyer i Great Bear Rainforest. På Princess Royal Island er hver tiende svartbjørn hvit. På Gribbell Island like nord for Princess Royal Island er det hver tredje.

Det er uklart hvordan trekket har oppstått. En teori er ”istidsbjørnen” – en hypotese om at trekket er en rest av en tilpasning fra den siste store istiden som sluttet for 11 000 år siden. Den gangen var det meste av det nåværende British Columbia fremdeles dekket av is, og en hvit pels kan ha vært god kamuflasje. Men teorien om istidsbjørnen reiser spørsmålet om hvorfor trekket med den hvite pelsen ikke forsvant da isen trakk seg tilbake.

Kanskje du er interessert i ...

Les også