Bjørnedyret: Verdens mest seiglivede dyr

Fra dyphavets enorme trykk og innlandsisens kulde til glohete afrikanske ørkener og høye fjelltopper. Bjørnedyret er uten tvil det mest seiglivede dyret som vitenskapen kjenner til, og hemmeligheten er ganske enestående.

19. januar 2016 av Liz Langley

Mennesket kan overleve ekstreme fysiske miljøer på ren og skjær utholdenhet og vilje.

Men vi er ingenting i forhold til bjørnedyret.

De opptil 1,5 mm lange virvelløse krypene finnes overalt på Jorden. Fra dyphavets enorme trykk og innlandsisens kulde til glohete afrikanske ørkener og høye fjelltopper. Til og med i verdensrommet har bjørnedyret overlevd vakuum og stråling.

Bjørnedyret er uten tvil det mest seiglivede dyret som vitenskapen kjenner til, og hemmeligheten er ganske enestående.

Bjørnedyret låner DNA fra andre arter

Nye undersøkelser viser at bjørnedyrets ekstreme motstandskraft og talent for overlevelse i høy grad skyldes dets evner til å stjele og nyttiggjøre seg DNA direkte fra helt andre organismer.

Hele 17,5 prosent fremmed DNA har forskerne oppdaget i en bestemt art av bjørnedyr. Fortrinnsvis fra bakterier, men også sopp-DNA gir bjørnedyret et forsprang i overlevelse.

Bjørnedyret kan, når det etter nesten total uttørking bygger opp cellenes naturlige fuktinnhold igjen, sluse fremmed DNA inn gjennom de fuktige membranene. Slik gjenskaper dyret seg selv. Noen ganger med DNA fra andre arter.

Noe som er svært sjelden for et enkelt individ, ettersom tilgang til ny DNA som regel skjer ved evolusjon gjennom utallige generasjoner.

Bjørnedyret kloner seg selv

Ekstrem kulde og varme, fullstendig uttørking og mange år i dvale – bjørnedyret er en mester i å tilpasse seg.

Kanskje mest fantastisk er dets evne til ukjønnet formering. Det vil si at dyret får unger uten å pare seg, og gir dermed nyervervet DNA direkte videre til avkommet.

Bjørnedyret er et av verdens minste flercellede dyr – og ubestridt på overlevelsestronen.

Kanskje du er interessert i ...

Les også