'Vi betrakter dem betrakte oss betrakte dem'

Dave Morgan og Crickette Sanz har lagt fram en sterk hypotese: Hvis det blir færre termittbol og dermed færre mulgiheter til at unge sjimpanser kan lære redskapsteknikker av de eldre, så kan sjimpansekulturen sakte bli svekket, og den komplekse tillærte atferden kan gå helt tapt. De to forskerne får snart anledning til å teste ut hypotesen sin. I løpet av de neste par årene vil CIB trolig begynne å hogge i et skogområde like øst for elven Goualougo i det som kalles Zone C.

17. februar 2010

Dave Morgan og Crickette Sanz har lagt fram en sterk hypotese: Hvis det blir færre termittbol og dermed færre mulgiheter til at unge sjimpanser kan lære redskapsteknikker av de eldre, så kan sjimpansekulturen sakte bli svekket, og den komplekse tillærte atferden kan gå helt tapt. De to forskerne får snart anledning til å teste ut hypotesen sin. I løpet av de neste par årene vil CIB trolig begynne å hogge i et skogområde like øst for elven Goualougo i det som kalles Zone C. Som forberedelse til dette har forskerteamet utført nøyaktige tverrsnittsstudier av dyre- og plantelivet i Zone C siden 2002 for å få et klart før/etter-bilde av hvordan skogsdriften vil påvirke sjimpansenes atferd.

For fem år siden begynte CIB å hogge skog i området som kalles Zone D vest for Goualougotrekanten, og det kan gi en forsmak på hva som er i vente i Zone C. ”Dette var en vakker skog i 2004,” sier Dave Morgan sørgmodig da vi hopper ut av kanoene våre og går opp på land i Zone D. Det er tydelig at vi har kommet til en markant annerledes natur og krysser den ene sølete tømmerveien etter den andre. Noen av dem er så brede som motorveier, og langs kanten ligger det trerøtter som er veltet rundt og hele eller deler av trær ligger og råtner.

CIB overholder tømmerindustriens strengeste krav om bærekraft og miljøbevissthet. ”De er den beste tømmerbedriften i det sentrale Afrika,” sier lederen av WCS’ aktiviteter i Kongo, Paul Telfer. ”Jeg skulle virkelig ønske at det ikke ble hogd noe skog i det hele tatt, men hvis det skal være en tømmervirksomhet like ved siden av en nasjonalpark, så ville jeg foretrekke at det var CIB.” Men landskapet har likevel blitt rasert på utvalgte steder, og sjimpansene er ikke å se noen steder. For bare seks år siden var de færreste av de apene som Dave Morgan og Crickette Sanz fant i Zone D, mistenksomme. Men nå gjemmer de seg eller stikker av hvis de skjønner at det er mennesker i nærheten. De har lært å frykte oss.

De fleste av de drøyt 400 sjimpansene som Dave Morgan og Crickette Sanz har møtt i Goualougo, viser ikke lenger den nysgjerrigheten som de gjorde en gang. Jo lengre forskerne har vært der og jo mer de avmystifiserer urskogens undere, jo sjeldnere møter de sjimpanser som ikke er mistenksomme. Når man studerer og freder disse sjimpansene, kan det ikke unngå å forandre dem. Men Goualougo-trekanten er bare et lite hjørne av en enorm og stort sett uutforsket skog. Før jeg forlater Goualougo, drar jeg sammen med de to primatforskerne ned til den sørligste enden for å campe i to døgn i Mayele-flokkens territorium like ved stedet der Goualougo og Ndoki renner sammen. Der, i et skogområde som Dave Morgan og Crickette Sanz sjelden besøker, møter vi en sjimpanse som ikke er tilvent.

Så snart den ser oss, begynner den å skrike hysterisk mens den stikker hodet ned mellom greinene for å se oss bedre. Dave Morgan setter fra seg ryggsekken og trekker forsiktig fram et kikkertsikte av den typen som jegere bruker til å skyte rådyr på 300 meters avstand med. Han bruker det til å studere sjimpansen. ”Denne har aldri sett et menneske før,” sier han til meg.

Den unge hannen slår vilt rundt seg med en lian i ungdommelig overmot før den kyler et par kjepper etter oss for å se hvordan vi reagerer. Det går ikke lang tid før huiingen dens tiltrekker seg andre, og i alt sju sjimpanser slutter seg til hannen på greinene over oss. Derifra stirrer de betatt ned på de hårløse, stående apene på skogbunnen. Vi kunne like gjerne ha vært romvesener. Forsiktig og uten å ta øynene fra oss nærmer sjimpansene seg langsomt, helt til den yngste av dem sitter på en grein mindre enn 10 m unna. Crickette Sanz rekker oss hver en kirurgisk maske til å ta for munnen – ikke for å beskytte oss, men for å beskytte sjimpansene.

”Dette kan man kalle utilpasset atferd,” hvisker Dave Morgan leende. Vi trekker oss litt unna mens vi holder øyekontakt med dem de neste par timene: Vi iakttar dem iaktta oss iaktta dem. Til slutt må vi dra videre. Det er mer skog å utforske og flere sjimpanser å finne. Nysgjerrigheten vår tar slutt før deres.

Kanskje du er interessert i ...

Les også