Varmedrevne klimaanlegg

Dette skinnende virvaret av rør og kanaler hos energiselskapet Industrielle Werke Basel i Basel i Sveits er faktisk et klimaanlegg som går på varme. På samme måte er varme med på å avkjøle banker, hoteller og kontorer i Adelgade-kvarteret i København, et T-Mobile-datasenter i München og Fiumicino-luftflyplassen i Roma.

Selskapet bak alle disse systemene, Thermax fra Pune i India, selger det som en av deres "bærekraftige løsninger" på nåtidens miljøproblemer. Men teknologien, absorpsjonskjøling, har vært i kommersielt bruk siden 1920-tallet. På lik linje med vanlige klimaanlegg fungerer absorpsjonskjølere ved hjelp av et kjølemiddel med lavt kokepunkt. Når kjølemiddelet fordamper, fjerner det varme fra luften.

Vanlige klimaanlegg gjør deretter kjølemiddelet i dampform flytende igjen ved hjelp av en elektrisk kompressor. Absorpsjonskjøleanlegg bruker derimot termisk kompresjon til å få prosessen til å starte forfra. De behøver bare varme og ingen bevegelige deler for å fungere.

Absorpsjonskjølere er dyre og har en lav utnyttelsesgrad – de gir ikke spesielt mye kjøling for den varmen de forbruker. Likevel kan absorpsjonskjølere være en effektiv løsning i kombinasjon med anlegg som allerede produserer overskuddsvarme, slik tilfellet er med Thermax' anlegg i Basel, København, München og Roma.

Systemene gjør heller ikke bruk av hydrofluorkarboner (HFC), som er kraftige drivhusgasser, som kjølemiddel, men benytter i stedet vann og litiumbromid eller ammoniakk.