Vann påvist i månestein fra Apollo

Har beviset ligget rett for nesen på oss i nesten 40 år?

Fuktig på innsiden? Månesteiner i likhet med prøven på det udaterte fotoet inneholder spor av vann, viser nye undersøkelser.
Tyrone Turner, National Geographic
Fuktig på innsiden? Månesteiner i likhet med prøven på det udaterte fotoet inneholder spor av vann, viser nye undersøkelser.

USAs romfartsadministrasjon NASA lot nylig to romfartøyer krasjlande på Månen i sekundet før romsonder i bane gransket måneoverflaten etter avslørende lysbevis - noe som førte til en bekreftelse på at det støvfylte himmellegemet likevel ikke er knusktørt.

Nå viser det seg imidlertid at håndfaste bevis for vann på Månen har ligget rett for nesen på oss hele tiden.

Nylig meldte forskere at det var blitt påvist ørsmå vannmengder i noen av de berømte månesteinene som Apollo-astronautene førte med seg tilbake til Jorden.

Vannmengden i Apollos månestein og vulkanske glass må imidlertid maksimalt måles i tusendels ppm (parts per million) - og det forklarer hvorfor undersøkelsene av prøvene i slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-årene konkluderte med at Månen var fullstendig tørr og gold.

"Det er først i løpet av de siste ti årene at instrumentene er blitt tilstrekkelig følsomme til å analysere selv vann i den slags konsentrasjoner," uttaler Gary Lofgren, museumsinspektør for måneavdelingen ved NASAs Johnson Space Center i Houston i USA.

Gary Lofgren, som selv ikke har deltatt i den nye forskningen, kaller resultatet "en bra jobb" som fortjener ytterligere oppfølging.

Nye beviser for vann på Månen

De første hentydningene om vann i måneprøvene dukket opp i tidsskriftet Nature i 2008, da forskerne meldte at de hadde oppdaget vannmolekyler i måneglass som ble hentet hjem på Apollo-ferdene.

Imidlertid klarte ikke forskerne å bevise at vannet ikke var blitt tilført månesteinene her på Jorden, kanskje som et resultat av skjødesløs behandling.

Man kan fastslå opprinnelsen til en vannprøve ved å måle innholdet av forskjellige hydrogenisotoper i vannet - en teknikk som Nature-forskerene ikke hadde til rådighet, sier James Greenwood, professor innen jord- og miljøvitenskap ved Wesleyan University i Middletown i USA.

Isotopmålinger kan fungere som et fingeravtrykk. Vann fra Jordens mantel har et annet isotopforhold enn vann fra for eksempel en komet.

Mens undersøkelsen ble offentliggjort i Nature, gjorde James Greenwood forsøk med en teknikk som gransket den kjemiske sammensetningen av meteoritter fra Mars. Senere benyttet han metoden på prøver av mineralet apatitt som var utvunnet av flere ulike typer månestein, for å finne frem til vannmolekylenes innvendige fingeravtrykk.

Arbeidet beviser at vannet i månesteinene "ikke stammer fra oss", uttalte han da han presenterte resultatene sine under den 41. vitenskapelige måne- og planetkonferansen i Houston.

Vann i mineralene på Månen

På den samme konferansen kunngjorde en annen forskergruppe at de hadde oppdaget vann i apatittholdig stein fra et av Månens såkalte hav, mørke områder man tror oppsto for lenge siden av lavastrømmer på Månen.

Blant annet ved å skyte på mineralet med en elektronstråle fra en mikroanalysator ble forskerne i stand til å beregne mengden av gassene fluor og klor i prøven.

Sammenlignet med de kjente formlene for apatitt peker de nærværende mengdene av fluor og klor på at det fortsatt mangler én komponent for at mineralets krystallstruktur skal være komplett.

Gruppen konkluderte med at molekylet man manglet, måtte være hydroksid - en vanlig bestanddel i apatitt og et biprodukt fra spaltingen av vann.

Oppdagelsen er "et av de første tilfellene der det er blitt funnet vann i et vulkansk månemineral", og det utgjør enda et bevis på at månemagma i sin alminnelighet inneholder spor av vann, uttaler geoforsker Francis McCubbin ved Carnegie Institution for Science i Washington D.C. i USA.

"Selv om det er betydelig mer vann på Månen enn vi hittil har trodd," sier han, "er den fremdeles mange ganger tørrere enn Jorden og Mars, noe som stemmer helt overens med de siste førti årenes studier av måneprøver."

Hvor kommer månevannet fra?

Det neste forskerne planlegger å undersøke, er hvordan vannet fant veien til Månen. De fleste kvalifiserte gjetningene hevder at det skjedde i Månens første leveår, rett etter at den oppsto i en kollisjon mellom Jorden og et himmellegeme på størrelse med Mars.

Ifølge James Greenwood ved Wesleyan University kan det tenkes at en iskomet traff den flytende, unge Månen, kanskje til og med før den hadde størknet helt.

En annen mulighet, sier Francis McCubbin ved Carnegie Institution for Science, er at ikke alt vannet forsvant da biter av Jorden seilte ut i universet og dannet Månen - og at vannet med andre ord kan stamme fra en urgammel utgave av Jorden.

De ørsmå mengdene vann vi finner i månesteinen nå, tilsvarer omtrent det man ville ha forventet om det hadde forsvunnet vann under Månens voldsomme fødsel, sier Francis McCubbin."Men du kommer aldri til å bli kvitt alt sammen."

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic.

Registrer deg, så får du hver uke:

  • De fineste bildene
  • De beste artiklene
  • Ukens quiz

Nytt nummer: Naturens zombier

Abonnement: Er du klar for et gys? Zombier finnes ikke bare i skrekkfilmer. Også i naturen er det vesener som tar kontrollen over andre og forvandler dem til levende døde.

Delta i Lesernes blinkskudd

Delta her i National Geographics månedlige fotokonkurranse. Temaet i november er bygninger. Vinneren får bildet sitt i National Geographic.

Illustrert Vitenskap
Historie
National Geographic

Copyright © 2009 Bonnier Publications