Kraftigste solstorm på åtte år treffer Jorden

Jorden har vært utsatt for den kraftigste solstormen på over åtte år, og det skyldes en gigantisk bølge av ladede partikler fra Solen, som kolliderte med jordklodens magnetfelt tirsdag 24. januar.

I de tidlige morgentimene mandag 23. januar (amerikansk tid) registrerte NASAs Solar Dynamics Observatory et ekstremt kraftig ultrafiolett glimt fra et solutbrudd som ble etterfulgt av en enorm eksplosjon eller såkalt CME (coronal mass ejection). CME er en sky av overopphetet gass og ladede partikler, som slynges ut fra Solens overflate.

Skyen satte kursen mot Jorden med en fart på ca. 4,8 millioner km/t og nådde jordkloden bare 35 timer etter utbruddet.

Jordens magnetfelt påvirkes

Når gasskyen treffer Jorden, påvirker de ladede partiklene Jordens beskyttende magnetfelt og forårsaker geomagnetiske stormer som kan utløse fantastiske nordlys. Folk i Skandinavia, Alaska og Canada har allerede rapportert om økt hyppighet av nordlys.

Men voldsomme solstormer kan også føre til forstyrrelser i strømforsyningen, skade satellitter i bane og forstyrre GPS-signaler, radiokommunikasjon og til og med flyruter.

"Det første utbruddet på Solens overflate ble målt til å være ganske kraftig og utløste en stor bølge solstråling, som ikke er sett siden oktober 2003", sier Bill Murtagh, som er ledende analytiker på NOAAs romværsenter i Boulder i Colorado i USA.

"Solstrålingen varer gjerne i minst ett døgn eller to til hele stormen passerer Jorden", legger han til.

"På det nåværende tidspunkt har vi fått meldinger om periodisk svikt i radiokommunikasjonen i områder langt mot nord, og det har ført til omdirigering av enkelte flyruter over polområdene."

Hvorfor solstormer påvirker polarflyvninger

Flyselskaper med ruter som passerer over polarområdene, er spesielt oppmerksomme på solstormer fordi Jordens magnetfelt skaper en slags skorsteinseffekt som får partikler fra gasskyene til å samle seg rundt polene.

"Langdistanseflyvninger over polarområdene kan ikke alltid gjøre bruk av satellittkommunikasjon og er derfor avhengige av tradisjonell radiokommunikasjon", sier Bill Murtagh.

"Men under en solstorm er det ofte lange perioder med radiosvikt. Det gjør det problematisk å følge nasjonale luftfartsregulativer om at flyene skal ha konstant radioforbindelse."

Til tross for flyselskapenes sikkerhetsforanstaltninger blir den nåværende solstormen imidlertid vurdert til å være moderat og forventes ikke å forstyrre jord- eller rombasert kommunikasjonsutstyr i større omfang, sier Antti Pulkkinen, som er romværsforsker ved NASAs Goddard Space Flight Center i Maryland i USA.