“Kometer” i omløp rundt enormt svart hull

Ifølge en ny undersøkelse er det funnet sirklende spøkelsesaktige "kometer" rundt randen av et supermassivt svart hull.

En gruppe europeiske og amerikanske astronomer har nylig brukt Japans Suzaku-teleskop til å studere stråling som strømmer ut fra et svart hull som er 10 millioner ganger tyngre enn vår sol. Det gigantiske svarte hullet befinner seg i sentrum av spiralgalaksen NGC 1365 hele 56 millioner lysår fra Jorden.

Takket være at romteleskopet tilfeldig ble rettet mot det svarte hullet, oppdaget astronomene noen merkverdige kometformede skyer som sirklet i nærheten av det svarte hullet med en halsbrekkende fart på atskillige tusen kilometer per sekund.

"I motsetning til iskometene på størrelse med fjell som vi finner i vårt eget solsystem, er de som vi ser her, like store som stjerner og dannet av supervarme gassrester etter stjerner som er revet i stykker av svarte hull," sier en av opphavspersonene til undersøkelsen, James Reeves ved Keele University i Storbritannia.

Den uvanlige oppdagelsen tyder på at alle supermassive svarte hull kanskje har kometlignende skyer, noe som kan rokke ved astronomenes oppfatning av hvordan disse kosmiske rovdyrene fortærer at av stjerner de kommer over, sier forfatterne bak undersøkelsen.

“Kometer” skygger for det svarte hullet

Det faller hele tiden materie inn i de supermassive svarte hullene i sentrum av galaksene, og derved dannes det såkalte akkresjonsskiver (tilvekstskiver) av supervarmt materiale som roterer rundt de svarte hullene.

En stråle av høyenergipartikler strømmer ut fra munningen på det svarte hullet og skaper et klart, lysende punkt som ble fanget opp av Suzakus røntgenblikk.

På samme måte som Månen blokkerer sollyset under en solformørkelse, formørket de sirklende skyene forskernes røntgenmålinger da de passerte mellom Jorden og det sentrale svarte hullet i NGC 1365.

Gruppen visste at den slags skyer burde eksistere – men fordi de aldri var blitt observert på denne måten før, hadde skyenes nøyaktige form vært et mysterium.

"Etter et brått fall i røntgenstrålingen til å begynne med så vi at det fant sted en gradvis lysning når vi så lenger og lenger ut mot skyhalen, og det satte oss på sporet av den kometlignende formen," sier James Reeves.

Gruppen har beregnet at skyene roterer rundt det svarte hullet på en avstand som er omtrent 10 000 ganger større enn avstanden mellom Jorden og Solen.

"Hodet" på hver sky er cirka på størrelse med Solen, sier forskerne, mens den kometaktige halen er over 150 millioner kilometer i utstrekning.

Sverm av kometaktige skyer

Så fort som det svarte hullet sluker materie, mener astronomene at de merkelige "kometene" kanskje bare lever et par måneder. Forskerne har imidlertid en teori om at det svarte hullet får en løpende forsyning av dødsdømte stjerner som fyller de sirklende skyene med materie.

Og selv om forskerne bare så to skyer sirkle rundt NGC 1365s svarte hull, mener de at det i virkeligheten går en hel sverm av dem rundt himmellegemet.

"Fordi vi bare kan observere en håndfull av kometene som tilfeldigvis krysser vår siktlinje, tror vi at det kanskje kan være bortimot 10 millioner av de eiendommelige skyene som bare svermer omkring hele tiden," sier James Reeves.

"Det viser seg at disse svarte hullene er enda mer kaotiske enn vi trodde."

Det svarte hullets sirklende "kometer" er beskrevet i en rapport som ble lagt ut på Internett 19. mai i år. Rapporten er godkjent utgitt i tidsskriftet Astronomy and Astrophysics.