Gullet på Jorden stammer fra astroide

Det finnes en mystisk mengde siderofile ("jernelskende") metaller i Jordens mantel, og disse metallene – deriblant gull – binder seg til jern. Den beste forklaringen har vært at et himmellegeme brakte disse metallene til Jorden rett etter at den hadde dannet kjernen sin. Men man har lenge diskutert hvilket himmellegeme det var snakk om.

Nye datasimuleringer viser at gigantiske tilfeldige nedslag for rundt 4,5 milliarder år siden er kilden til de jernelskende stoffene på Jorden. Nedslagene var steinformasjoner som ble til overs da planetene i solsystemet ble dannet. Den største formasjonen var på størrelse med Pluto – opptil 3220 km i diameter, fremgår det av undersøkelsen.

Og den unge jordkloden var ikke den eneste mottakeren: Ved lignende voldsomme kollisjoner ble det avsatt jernelskende metaller på Månen og Mars, og nedslagene kan også være årsaken til at det finnes vann på Månen. "Disse elementene sier oss litt om hva som traff disse planetene i en slags siste vekstinnspurt," sier lederen av undersøkelsen, William Bottke ved Southwest Research Institute i Colorado i USA.

Unngikk Månen, men traff Jorden

Månestein som ble tatt med tilbake på Apollo-ferdene, har ført til den mest aksepterte teorien om at Månen ble dannet da et himmellegeme på størrelse med Mars dundret inn i Jorden. Energien fra nedslaget fikk jordkloden, som fremdeles var i ferd med å bli dannet, til å utvikle sin jernkjerne. Da dette skjedde, skulle jernelskende metaller ha fulgt det flytende jernet fra jordklodens mantel og ned i kjernen. Men vi vet at gull og andre jernelskende metaller bare finnes i beskjedne mengder i mantelen til Jorden.

Ved hjelp av en matematisk modell, en såkalt Monte Carlo-analyse, har William Bottkes forskergruppe beregnet at jernelskende metaller ble avsatt ved et begrenset antall voldsomme nedslag som tilfeldigvis unngikk Månen. Tilfeldighetenes spill kan altså ha betydd at et gigantisk himmellegeme unngikk den mindre Månen, men dundret inn i jordkloden – og skapte de metallene vi kjenner i dag.