Hvorfor nyser vi?

Når vi nyser, kvitter vi oss med bakterier og andre uønskede fremmedlegemer, men nysing har også et annet, nyoppdaget formål, forteller en ny undersøkelse.

Nysing setter i gang mer enn utskillelse av spytt, viser en ny undersøkelse.
CDC/Science Faction/Corbis
Nysing setter i gang mer enn utskillelse av spytt, viser en ny undersøkelse.

Når vi puster inn fremmede partikler, blir fremmedlegemene oppdaget av sensorer i nesen og bihulene. Sensorene sender et signal til ciliene, som er bitte små flimmerhår i neseborene og bihulene, om at de skal sette seg i bevegelse og fjerne de plagsomme partiklene.

Denne prosessen "går alltid på tomgang i første gir" med ciliene klar til å gå til aksjon når det trengs, sier en av forfatterne av undersøkelsen, Noam Cohen, som er otolaryngolog – øre-, nese- og halsspesialist – ved University of Pennsylvania og Philadelphia VA Medical Center i USA.

Nysing er som Ctrl-Alt-Delete

Undersøkelsen viste at den luften som sendes ut ved et nys, ikke bare renser luftveiene i nesen, men også får cilienes sensorer opp i øverste gir i en lang periode på rundt et par minutter, sier Noam Cohen.

På den måten fungerer et nys ved å "nullstille systemet på lik linje med Control-Alt-Delete" på en PC, sier han.

Undersøkelsen understreker hvilket "undervurdert organ" nesen er, særlig når det gjelder å holde oss friske, tilføyer Stella Lee, som er otolaryngolog ved University of Pittsburgh School of Medicine.

Nysing fjerner slim, men ikke hos alle

Ciliene, som i mikroskopet ligner et "langhåret teppe i konstant bevegelse", fører potensielt skadelige emner ut av lungene og enten opp til neseborene, der de skilles ut, eller ned gjennom spiserøret, der magesyren tar hånd om skadelige organismer eller partikler, sier Stella Lee.

For å fungere trenger ciliene slim, som de får av nesen. Den produserer rundt en liter om dagen, og mesteparten blir svelget.

Mennesker med bihulebetennelse og genetiske lidelser som cystisk fibrose har problemer med å kvitte seg med slimet, selv om de nyser mye.

Denne tilsynelatende inkonsekvensen fikk Noam Cohen og hans kolleger til å vurdere om det å nyse spiller noen rolle med hensyn til å få ciliene til å fjerne slim, og om denne prosessen av en eller annen grunn er svekket hos personer med bihulebetennelse.

Forskerne tok prøver av celler fra neseborene hos både friske mennesker og personer med bihulebetennelse. Forskerne dyrket cellene i et varmeskap i flere uker til cellene dannet den samme typen overflate som finnes i bihulene våre.

Deretter pustet forskerne luft på overflaten, et slags "laboratorienys", og "det bekreftet ganske riktig vår hypotese. Hvis man puster luft på disse cellene, beveger [ciliene] seg raskere", sier Noam Cohen.

Men da forskerne tok vev fra personer med bihulebetennelse og pustet luft på vevet, beveget ciliene seg ikke raskere.

Personer med bihulebetennelse får ikke samme cellerespons som personer uten sykdommen, når de nyser, sier Noam Cohen.

For eksempel kan en kronisk betennelse eller giftstoffer i bakterier knyttet til bihulebetennelse, kanskje hindre ciliene i å fungere ordentlig, sier han.

Kan gagne personer med bihulebetennelse

Det neste spørsmålet, sier Noam Cohen, er "om vi faktisk kan bruke denne informasjonen og overføre den til en ny behandlingsform".

I teorien vil forskere for eksempel kunne utvikle nesespray eller andre former for utvortes behandling som kan få ciliene til å øke takten hos personer med redusert evne til å kvitte seg med slim.

Stella Lee ved University of Pittsburgh er enig i at den nye undersøkelsen "åpner opp for muligheter for å gripe inn behandlingsmessig".

Det finnes ingen "tilfredsstillende behandlingsmuligheter" for bihulebetennelse, forteller Stella Lee. Pasientene behandles for det meste med medisin og kirurgi for å lindre symptomene, som kan omfatte tette luftveier, redusert lukt- og smakssans samt smerter eller opphovning i ansiktet.

"Hvis vi kan finne på noe som kan hjelpe mot denne sykdommen," sier medforfatteren av undersøkelsen, Noam Cohen, "vil det ha en kolossal betydning."

Nyseundersøkelsen ble offentliggjort i augustutgaven av FASEB Journal.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic.

Registrer deg, så får du hver uke:

  • De fineste bildene
  • De beste artiklene
  • Ukens quiz

Nytt nummer: Naturens zombier

Abonnement: Er du klar for et gys? Zombier finnes ikke bare i skrekkfilmer. Også i naturen er det vesener som tar kontrollen over andre og forvandler dem til levende døde.

Delta i Lesernes blinkskudd

Delta her i National Geographics månedlige fotokonkurranse. Temaet i november er bygninger. Vinneren får bildet sitt i National Geographic.

Illustrert Vitenskap
Historie
National Geographic

Copyright © 2009 Bonnier Publications