Mennesker har en medfødt motivasjon for å løpe

Løping gir en behagelig følelse, kjent som "runner's high", som kan ha motivert forfedrene våre til å utvikle utholdenhet, forteller en ny undersøkelse.

En langdistanseløper fra tarahumarafolket deltar i en ultramaraton i Chihuahua i Mexico i 2011.
Marcos Ferro, Aurora Photos
En langdistanseløper fra tarahumarafolket deltar i en ultramaraton i Chihuahua i Mexico i 2011.

Mennesker har en innebygd motivasjon for å løpe. Det viser en ny undersøkelse, der man konsentrerte seg om årsakene til den behagelige følelsen som er kjent som "runner's high" – å bli "høy" ved å løpe eller utfolde seg fysisk på andre måter.

Runner's high kan oppleves ved moderat til intens aerob (oksygenkrevende) trening som løping og forekommer når enkelte naturlige kjemiske stoffer kalt endocannabinoider aktiverer den delen av hjernen som er knyttet til det å "føle seg vel", sier Greg Gerdeman, som er en av forskerne bak undersøkelsen.

Løping aktiverer hasjlignende stoffer i kroppen

"Endocannabinoider er molekyler som ofte beskrives som kroppens egne hasjlignende stoffer, fordi de aktiverer tilsvarende reseptorer i cellene", sier Greg Gerdeman, som er biolog ved Eckerd College i St. Petersburg i USA.

For å teste om løping og løpingens virkning i form av velbehag er medfødt hos mer aktive dyr, gjorde Greg Gerdeman og hans kolleger et eksperiment med to arter som er naturlige atleter, hunden og mennesket, og en art som ikke løper, nemlig fritten, også kalt tamilder, som er en underart av europeisk ilder.

Forskergruppen, som ble ledet av David Raichlen ved University of Arizona, fant ti forsøkspersoner, som skulle løpe og gå på en tredemølle. Åtte hunder og åtte tamildere ble trent opp til å gjøre det samme.

Forskerne tok blodprøver før og etter at forsøkspersonene og -dyrene hadde trent i 30 minutter.

Analyser av blodprøvene avslørte en økt forekomst etter treningen av et endocannabinoid ved navn anandamid hos alle hundene så vel som hos de menneskelige forsøkspersonene.

Hos ilderne var det derimot ingen endringer i konsentrasjonen av endocannabinoid etter løpetreningen.

Forskerne ba dessuten de menneskelige løperne om å fylle ut et spørreskjema om sinnstilstanden deres. Resultatet var at alle forsøkspersonerne ga uttrykk for at de følte seg gladere etter treningen. I tillegg fant forskerne ut at jo større økningen i anandamid var, desto større var forbedringen av humøret, kommenterer Greg Gerdeman.

Resultatene underbygger teorien om at atletiske arter har en innebygd motivasjon for å løpe i form av runner's high, mens ikke-atletiske arter som tamildere ikke har det.

Påvirket løping evolusjonen?

Resultatene antyder kanskje hva som har motivert mennesker til å utvikle anlegg for løping, en aktivitet som ikke bare er utmattende, men som også "gjør en mer utsatt for skader i en verden dominert av rovdyr", sier Greg Gerdeman.

Hvis tidlige mennesker opplevde runner's high, sier han, "er det den nevrologiske belønningen. Det har oppmuntret til ... gjentakelser av atferdsmønsteret".

"Men den egentlige utviklingsmessige gevinsten har vært en forbedret mulighet til overlevelse og formering som følge av disse atferdsmønstrene."

Blant annet har den økte utholdenheten gjort jegere og samlere i stand til å fange bytte som f.eks. gaseller, som løper raskt, men ikke langt. Denne strategien gjorde trolig tidlige mennesker til mer vellykkede jegere, sier forfatterne av undersøkelsen.

Løping gjør alt mer intenst

Dan Lieberman ved Harvard University, som er biolog med spesiale i den menneskelige utvikling, sier at runner's high også kan ha gjort tidligere jegere mer årvåkne.

"Når man opplever runner's high, blir alt mer intenst", sier Dan Lieberman. "Blått blir enda mer blått, og man får en sterkere følelse av nærvær."

I 2004 offentliggjorde Dan Lieberman og hans kollega Dennis Bramble en undersøkelse der de fremsatte teorien om at mennesket utviklet seg til å løpe lange distanser for ca. to millioner år siden.

De to forskerne underbygget teorien sin med en rekke fysiske tilpasninger som elastiske sener og korte underarmer.

Den nye undersøkelsen "utvider dette fra fysiske egenskaper til også å omfatte nevrobiologiske egenskaper", sier Dan Lieberman.

"Man skulle forvente at hvis løping over lange avstander var viktig for forfedrene våre for å kunne jakte og samle, burde det være en feedback-mekanisme som hjalp mennesker til å gjøre det – og runner's high er en form for [positiv] feedback."

Undersøkelsen av runner's high ble offentliggjort i april i Journal of Experimental Biology.

Delta i månedens blinkskudd

Delta i National Geographics månedlige fotokonkurranse her.

Nytt blad: Før Stonehenge

Abonnement: I blad nr. 8/2014 kan du lese om et nytt funn på Orknøyene som har forbløffet arkeologene.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic.

Registrer deg, så får du hver uke:

  • De fineste bildene
  • De beste artiklene
  • Ukens quiz

Illustrert Vitenskap
Historie
National Geographic

Copyright © 2009 Bonnier Publications