20 motorer beveger den nyeste utgaven av en bionisk arm som med stor presisjon etterligner den ekte varen. Den styres av brukerens nerveimpulser og har følere som registrerer berøring.

Galleri: Høyteknologiske implantater

Blinde kan begynne å se, døve kan høre igjen, og folk som har mistet en arm, tar tak i livet med høyteknologiske proteser.

20. januar 2010

Blinde kan begynne å se, døve kan høre igjen, og folk som har mistet en arm, tar tak i livet med høyteknologiske proteser. Det høres ut som science fiction, men nå flytter ny forskning grensene mellom menneske og maskin. Foto: Mark Thiessen.

Aiden Kenny fikk to såkalte cochlea-implantater da han var 10 måneder gammel. Implantatene – som ses på et røntgenbilde – går utenom de delene av ørene hans som ikke fungerer, og sender elektroniske signaler til hørenervene. Få måneder etter operasjonen sa han de ordene som hans normalt hørende foreldre lengtet etter å høre: mor og far. ”Han er et vaskeekte bionisk barn,” sier kirurg John Niparko.
En samling sensorer fanger opp muskelbevegelser som Amanda Kitts gjør i armstumpen takket være kirurgisk omdirigerte nerver. Neste generasjon av proteser reagerer på videresendte signaler og fungerer stadig mer naturlig.
Amanda Kitts forestiller seg en håndbevegelse, og muskelaktivitet i armstumpen hennes – som blir avkodet av en datamaskin på ryggen – får fram den virkelige bevegelsen. Når hun tar på seg den eksperimentelle armen, sier hun at ”det ofte føles som om jeg ikke mangler noen ting i det hele tatt.”
Motoriserte fjærer i en elektrisk drevet ankel fjærer av som en vanlig fot, sparer energi og gir færre leddproblemer. ”Soldater som har hatt en amputasjon, er unge og smidige,” sier konstruktør og ingeniørprofessor Tom Sugar (til høyre). ”De vil gjerne ha tilbake alle de gamle funksjonene.”
En bombe i veikanten i Irak kostet oberstløytnant Greg Gadsons beinet i 2007. Nå tester han motordrevne kroppsdeler som skal gi det økende antallet sårede soldater førligheten tilbake.
Greg Gadsons datastyrte bein vekker oppsikt på løpebanen. Han begynner å få igjen balansen. ”Ved å spleise en 43 år gammel kropp og en maskin,” som han sier.
Øyelokk spilet helt ut under bedøvelse. 79 år gamle Jo Ann Lewis fikk satt inn nye reservedeler i og omkring øyeeplet. Ved hjelp av en datamaskin sender de bilder til hjernen hennes. Elektronikken går utenom skadde sanseceller og gir den blinde kvinnen litt av synet tilbake – flimrende streker, slørete former, fargestrøk. ”Jeg ser deg ikke akkurat,” sier hun. ”Vi er på krabbestadiet med denne teknologien.”
Hver prikk i det lille kvadratet som er festet til netthinnen på en pasient (til høyre), er en elektrode som sender visuelle sanseinntrykk til synsnerven. De kan ses som en hvit sirkel helt til høyre. Den 0,85 cm brede elektrodesamlingen er bygd av det amerikanske firmaet Second Sight og har 60 elektroder. En eldre utgave hadde bare 16. På samme måte som med digital­kameraenes piksler kan flere elektroder fange opp flere detaljer. Firmaet utvikler nå implantater med tusenvis av elektroder.
Ved å bruke sitt nye, bioniske syn gjenkjenner Jo Ann Lewis gjenstander som hun kunne se før hun mistet synet selv om de framstår sløret og uskarpt. Med øvelse og hjernens naturlige innlæringsevne vil trolig gjenstandene bli mer gjenkjennelige.
Deler av en bionisk hånd utviklet av oppfinneren Dean Kamen er lagervare mer enn spesialutgave. Kamen, som er betalt av den amerikanske hæren, har arbeidet med å skape en overarms-protese som kan yte en rekke kompliserte bevegelser uten behov for kirurgi.
Proto 1-armen, som er utviklet ved Laboratorium for anvendt fysikk ved Johns Hopkins University, gir amputasjonsbehandlede Amanda Kitts så stor finmotorisk kontroll at hun kan plukke opp småting, for eksempel nøkler, fra bordet.
Aiden Kenny reagerer på en plutselig bølge av ukjent lyd og peker på øret sitt samtidig med at hørselspesialisten slår på et av de cochleare implantatene. Hans mor Tammy Kenny hadde lært ham å reagere på lyd på den måten da han brukte høreapparat. Implantatene gir imidlertid mye mer effektiv hjelp til barn som må lære å skjelne lydene i en samtale.

Kanskje du er interessert i ...

Les også