Små slag kan skade hjernen

Slagferdig forskning: Ny forskning tyder på at selv små slag i hodet kan føre til hjerneskade på lengre sikt.

11. mars 2011

Amerikansk fotball får like mye omtale for de taklingene spillerne utsettes for, som for selve spillet. Ny forskning peker på en sammenheng mellom slag i hodet og atferdsmessige og kognitive forandringer som ligner på Alzheimers sykdom. Uansett om spillerne stanger hverandre direkte i hodet eller støter sammen hjelm mot hjelm, risikerer de på lengre sikt å få hjerneskader av de gjentatte slagene.

Nedsatt hjernefunksjon som følge av gjentatte slag i hodet har siden 1920-tallet vært kjent i bokseverdenen som dementia pugilistica, eller boksedemens.

”Amerikansk fotball er i øyeblikket et av de beste eksemplene på dette fenomenet,” sier H. Hunt Batjer, som er nevrokirurg ved Northwestern University i USA og leder for komiteen for hode-, hals- og ryggskader i den amerikanske fotballigaen.

”Det er nå økt fokus på risikoen for skader ved gjentatte mindre slag,” for nyere forskning tyder på at små slag kan gi like store skader som store.

På fotballaget ved University of North Carolina i USA får spillerne gjennomsnittlig 950 slag i hodet i løpet av en sesong. Der har hjerneforsker Kevin Guskiewicz og kollegene hans brukt seks år på å analysere støtdata samlet inn ved hjelp av videoopptak og hjelmer utstyrt med såkalte akselerometre. Han og H. Hunt Batjer forteller at det er planer om å teste lignende teknologier på flere NFL-lag.

”Er det mindre skadelig å få fem harde slag enn femti mindre harde? Vi vet ikke”, sier Kevin Guskiewicz. ”Vi er i gang med å undersøke hva en hjernerystelse egentlig er.”

Den økte oppmerksomheten rundt hjerneskader i amerikansk fotball har allerede ført til nye retningslinjer i NFL, nye lover i flere delstater og høringer i Kongressen i USA om hvordan man kan beskytte unge idrettsutøvere. H. Hunt Batjer tilføyer at militære eksperter samarbeider med NFL for å utvikle bedre hjelmer for soldater, og på en NFL-konferanse i New York nylig var det fokus på nye hjelmmaterialer og testmetoder.

På den legevitenskapelige siden er det be- grunnet håp om bedre teknikker for hjernescanning, for blod- og spinalvæskeprøver samt en genetisk markør som avslører kronisk traumatisk encefalopati (det samme som boksedemens, men ikke begrenset til boksere) på et tidlig stadium.

I dag kan det avgjørende tegnet på sykdommen – abnorme klumper av tauprotein i hjernen – bare ses når hjernen skjæres i skiver, farges og studeres under mikroskop. Boksedemens viser seg vanligvis først flere år etter at man har slått hodet, og ”vi ønsker jo ikke først å diagnostisere en sykdom etter pasientens død”, sier Ann McKee, som er direktør ved Boston Universitys senter for studier i traumatisk encefalopati.

Kevin Guskiewicz ser gjerne en framtid der man registrerer alle de slagene som spillerne får i den aktive karrieren, slik at man kan sammenligne dataene med senere nevrologiske forandringer. Men, sier han, ”det blir sannsynligvis mine barnebarn som kommer til å analysere dataene.”

Kanskje du er interessert i ...

Les også