Overdreven selvtillit fører til suksess

Overvurdering av egne evner kan være en måte å lykkes på, viser en ny undersøkelse.

19. september 2011 av Christine Dell'Amore, National Geographic News

Man kan lykkes ved å tro på at man er bedre enn man er, viser en ny undersøkelse.

Psykologer har i årevis kunnet observere at mennesker generelt overvurderer sine egne evner, sier lederen av undersøkelsen, Dominic Johnson, som er utviklingsbiolog ved University of Edinburgh i Skottland.

Noen eksperter har fremført en teori om at overdreven selvtillit kan være en fordel, f.eks. i form av større ambisjoner, besluttsomhet og andre egenskaper som kan skape selvoppfylte profetier.

Faren ved overdreven selvtillit

Positiv selvsuggesjon kan imidlertid også føre til feilvurderinger, urealistiske forventninger og farlige beslutninger, forteller undersøkelsen, og derfor er det en gåte hvorfor overdreven selvtillit fremdeles er et menneskelig særtrekk etter flere tusen år med naturlig utvelgelse, som normalt fjerner skadelige egenskaper i løpet av et visst antall generasjoner.

Nå viser nye datamodeller at en falsk følelse av optimisme, uansett om beslutningen handler om å gå i krig eller investere i nye aksjer, ofte kan forbedre vinnermulighetene.

"Det har ikke eksistert noen god forklaring på hvorfor vi overvurderer våre egne evner, men denne nye modellen gir en form for logisk evolusjonær forklaring på det", sier Dominic Johnson.

"Det er neppe tilfeldig. Kanskje er det en god grunn til at vi lider av overdreven selvtillit."

Det lønner seg når omkostningene er små

Dominic Johnson og hans kollega James Fowler ved University of California i USA har utviklet en modell basert på evolusjonære konkurranseteorier for å forklare hvordan personer med forskjellige strategier klarer seg i konkurranse med hverandre.

I modellen gjør to imaginære personer, X og Y, krav på en bestemt ressurs. Hvis begge gjør krav på ressursen og slåss om den, vinner den sterkeste retten til ressursen. Begge personer betaler en pris for å kjempe om den. Hvis bare den ene gjør krav på ressursen, får han den gratis. Hvis ingen av dem gjør krav på den, får ingen av dem noe.

Dominic Johnson noterte seg også to viktige variabler: For det første kan de virtuelle konkurrentene enten overvurdere eller undervurdere sin egen styrke. For det andre kan det være usikkerhet eller en feilmargin knyttet til hvordan en konkurrent vurderer motstanderens styrke.

På bakgrunn av disse faktorene bestemmer en person om han skal gjøre krav på ressursen og dermed risikere en kamp hvis den andre personen også gjør krav på den. Begge baserer sin beslutning på hvordan de vurderer sin egen styrke i forhold til motstanderens styrke.

"Det gode ved modellen er at den tar høyde for mange former for menneskelig konkurranse", sier Dominic Johnson, det være seg å føre en rettssak eller slåss om ressurser som f.eks. jord.

Gruppen kjørte simuleringer over tusenvis av generasjoner med personer som hadde varierende grader av overdreven selvtillit, og som i varierende grad feilvurderte andre, og observerte hvilke strategier som var effektive. På samme måte som ved fysisk evolusjon "overlevde" fordelaktige strategier, eller de ble naturlig utvalgt og nedarvet til neste generasjon.

Resultatene, som offentliggjøres i dag i tidsskriftet Nature, viser at overdreven selvtillit bare lønner seg når det er usikkerhet knyttet til motstanderens reelle styrke, og når fordelene ved gevinsten er tilstrekkelig mye større enn omkostningene.

"La oss si at du og jeg slåss om en eller annen ressurs", sier Dominic Johnson. "Så lenge det er en viss usikkerhet om utfallet, og ressursen er verdifull i forhold til omkostningene ved å slåss om den, er overdreven selvtillit den beste strategien."

Hvis folk f.eks. slåss om en øy med oljereserver, er gevinsten ved å få tilgang til oljen kanskje 100 milliarder dollar, mens utgiftene til krigen kanskje er 10 milliarder.

Men "hvis omkostningene ved en konflikt eller konkurranse er høye, og gevinsten er ganske verdiløs, er det mye bedre å være forsiktig."

Er falsk optimisme en ulempe i avanserte samfunn?

Daniel Blumstein, som er atferdsbiolog ved University of California, sier at undersøkelsen setter begrepet falsk optimisme i perspektiv.

For eksempel kan hybris ha vært en del av årsaken til verdensmarkedets sammenbrudd i 2008 og til de siste krigene, deriblant invasjonen av Irak i 2003, sier Dominic Johnson.

Faktisk kan strategien, som har utviklet seg i små samfunn, vise seg å være mindre hensiktsmessig i høyt utviklede og komplekse samfunn. "Her begynner det å gå galt med den overdrevne selvtilliten", sier han.

Overdreven selvtillit når man f.eks. skal ta beslutninger om å invadere et fjerntliggende land kan slik sett være et "evolusjonært feiltrinn".

Dominic Johnson sammenligner overlevelsen av overdreven selvtillit som et menneskelig særtrekk med vår overdrevne hang til svært kaloririk mat, "en følge av en forkjærlighet som var nyttig for oss en gang i fortiden", da kalorier var en mangelvare, "men er en ulempe når det ligger en McDonald's på hvert gatehjørne".

Ifølge Robert Trivers, som er ekspert i sosial evolusjon ved Rutgers University i USA, kan det være en annen fordel ved overdreven selvtillit, i hvert fall for menn.

Menn har en tendens til å utvise mer falsk optimisme enn kvinner, en egenskap som kan være til fordel i deres to tradisjonelle evolusjonære roller: å bekjempe rivaler og kurtisere kvinner.

I begge situasjoner bedømmes menn til dels ut fra nivået av selvtillit, sier Robert Trivers. Under en slåsskamp kan påtatt skryt slik sett få en fiende til å trekke seg tilbake.

Og når alt kommer til alt, "er det ikke mye som virker mindre fysisk og romantisk tiltrekkende enn hvis den andre personen har liten selvtillit".

Kanskje du er interessert i ...

Les også