Er gåten om verdens eldste hjerne løst?

Rask begravelse av avskåret hode har muligens bidratt til å bevare hjernen, viser undersøkelse.

8. april 2011 av James Owen, National Geographic News

Forskere har kanskje til dels løst gåten om hvordan Storbritannias eldste kjente menneskehjerne ble "konservert" i leire i rundt 2500 år.

Den eldgamle og godt bevarte klumpen med grå hjernemasse ble gravd opp av arkeologer i York i 2008 og fikk straks eksperter til å gå i gang med å undersøke hvordan hjernen var blitt bevart i så god stand.

Rask begravelse

Resultatene av den nye undersøkelsen viste ingen kjemiske tegn på at det var foretatt noen konservering, verken i form av balsamering eller i form av røyking.

I stedet har gruppen en teori om at hjernen raskt ble begravet i et hull fylt med fet, våt leire.

Kjølig temperatur og lavt oksygeninnhold i jorden kan ha bidratt til å bevare hjernen, viser undersøkelsen som ble offentliggjort i Journal of Archaeological Science i mars.

Uten tvil en menneskehjerne

En proteinanalyse bekrefter dessuten at den eldgamle hjernen, som er datert til mellom 673 og 482 før vår tidsregning, har tilhørt et menneske, sier Matthew Collins, medforfatter av undersøkelsen og arkeolog ved University of York.

"Størstedelen av hjernemassen er der fremdeles, men den har skrumpet inn ganske mye. Den har mistet masse vann."

Jernaldermann hengt og deretter halshugget

Analyser av hjernen og rester av hjerneskallen tyder på at jernalderhjernen har tilhørt en mann på mellom 26 og 45 år som ble hengt og deretter rituelt halshugget. Resten av kroppen er ikke funnet.

Brudd på halsvirvlene og skjæremerker viser at mannen ble hengt, og at hodet etter døden ble skåret av med kniv eller et annet skarpt redskap, sier forskere.

Den antatte dødbringende skaden på halsen "kalles også hengningsbrudd og stemmer overens med hengning med langt fall," sier Jo Buckberry, medforfatter av undersøkelsen og arkeolog ved University of Bradford.

"På den samme virvelen er det en rekke på ni små snitt som er laget med et knivblad, og som passer med en grundig halshugging," sier Jo Buckberry.

"Min mening er at denne mannen døde av bruddet, og at hodet ble fjernet og plassert i hullet."

Kjølig og oksygenfattig jord

Den faktum at kraniet ble funnet med intakt kjeve og halsvirvler, viser at hodet ble begravet med det samme.

"Hvis man hadde flyttet kraniet på et senere tidspunkt, ville bløtvevet ha gått i oppløsning" – noe som hadde betydd at kjeven og halsvirvlene ville løsnet, sier Jo Buckberry.

I tillegg til den raske begravelsen kan de kjølige omgivelsene med lavt oksygeninnhold i jorden ha medvirket til å bevare hjernen, sier hun.

Kjøligere temperaturer har redusert hastigheten som enzymer brøt ned hjernevevet med, mens oksygenmangel i jorden har minsket den mikrobielle aktiviteten, forteller Matthew Collins ved University of York.

Manglende kropp kan ha spilt en rolle

Det at hodet var uten kropp, kan også ha bidratt til at hjernen ble bevart.

"Kropper som begraves, blir for det meste spist innenfra og ut," sier Matthew Collins. "Etter at man er død, er bakteriene i innvollene fremdeles ganske sultne."

Disse bakteriene strømmer ut i den døde kroppen via blod fra fordøyelseskanalen og spiser vevet omrking.

"I dette tilfellet har blodet rent ut på grunn av halshuggingen, og det har ikke lenger vært noen forbindelse til fordøyelseskanalen."

Funnet av eldgammel hjerne fremdeles et mysterium

Disse teoriene forklarer imidlertid ikke fullt ut hvorfor hjernen "ikke er blitt til grøt", sier Matthew Collins.

"Det er merkelig, for normalt er dette ett av de organene som brytes raskest ned," forteller han. "Det må foregå noe innvendig som vi ikke forstår."

For å utforske fenomenet ytterligere har forskere begravet grisehoder i og rundt et førromersk utgravingssted for å simulere hva som kan ha skjedd.

Konservert hjerne

Den 2500 år gamle hjernen ligger her på et undersøkelsesbrett.

Kanskje du er interessert i ...

Les også