Funn av gener for lang levetid

Det er fortsatt ikke mulig å forutsi om man blir 100 – men forskerne nærmer seg.

22. juli 2010 av Brian Handwerk, National Geographic News

En nyoppdaget rekke på 150 "lang levetids"-varianter av rundt 70 gener gjør forskere i stand til å forutsi med en nøyaktighet på 77 prosent om en person vil leve lenge nok til å bli 90 år eller eldre, hevder en ny undersøkelse.

Ifølge forskerne bak undersøkelsen undertrykker disse genetiske variantene for lang levetid trolig gener som er knyttet til sykdommer som demens og hjerteproblemer, som ofte henger sammen med aldring.

"Det er bare snakk om en genetisk predisponering," understreker Paola Sebastiani, som er biostatistiker ved Boston Universitys fakultet for folkehelse og har stått i spissen for undersøkelsen. "Det er ikke ensbetydende med at man blir 100. Det kan skje mange ting i løpet av et liv."

Livsstil, miljø og vanlig flaks vil selvfølgelig alltid ha stor innflytelse på hvor lenge man lever – slik det kan ha hatt det for de 23 % av forsøkspersonene på 100 år og over, som har vist seg å ha de påviste genvariantene.

Kanskje "har denne gruppen levd lenge bare fordi de har kjent til noen gode knep og har unngått risikofaktorer," sier Paola Sebastiani. "Kanskje har de ikke røykt, spist noe særlig rødt kjøtt, eller også har de bare levd et sunnere liv."

New England Centenarian Study er utropt til verdens største vitenskapelige undersøkelse av hundreåringer og familienes deres, og siden 1995 er det blitt samlet inn opplysninger om over 1000 hvite hundreåringer. Ytterligere studier skal utvide forskningen til andre folkegrupper. Japan er først ute, der det er uvanlig mange hundreåringer.

I industrialiserte land er det bare én av 6000 personer som blir 100 år eller mer. Bare én av syv millioner oppnår å bli 110 år og kan kalle seg "supercentenarianer". 85 % av alle hundreåringer er kvinner.

Fra 100-årsgener til personlige livskilder

Den nye oppdagelsen, som forskergruppen kaller et første skritt, kan kanskje gjøre at folk på forhånd vet hvor lenge kroppen deres er predisponert til å holde.

Ytterligere studier av de 150 genvariantene kan dessuten føre til fremskritt innen genanalyser for enkeltindivider og forutsigende legevitenskap – særlig når det gjelder aldersbetingede sykdommer, sier forskergruppen. Forskningen har allerede resultert i én overraskelse i denne sammenhengen.

Man har lenge visst at svært høy levealder er et familietrekk, og derfor har mange forskere antatt at de svært gamle kanskje mangler genvarianter som har å gjøre med aldersbetingede sykdommer.

De nye opplysningene viser imidlertid at hundreåringer har like mange av de sykdomsrelaterte variantene som andre mennesker. Det betyr at variantene for lang levetid kanskje kan nøytralisere eller overtrumfe varianter som henger sammen med disse sykdommene, viser den nye undersøkelsen, som offentliggjøres fredag i tidsskriftet Science.

Hvordan de enn gjør det, ser variantene for lang levetid ut til å holde invaliditet og sykdommer fra livet helt til de siste leveårene. 90 % av personene som blir 100 år, slipper å bli invalide før de er rundt 93, sier forskerne.

Lang levetid: ikke bare et spørsmål om genetikk

Demograf Dan Buettner har brukt flere år på å studere verdens lengstlevende mennesker og stedene der de bor, som han har kalt blå soner. Dan Buettner roser den nye forskningen og sier at det har vært kjent lenge at folk som blir 100 ikke bare lever på riktig måte, men også har vunnet i det "genetiske lotteriet".

"Men gener og miljø henger uløselig sammen," sier han.

For eksempel kan miljømessige faktorer som mat, vann og luftkvalitet endre seg raskt, og det betyr at gener som har hjulpet dagens hundredåringer til et lengre liv, kanskje ikke har samme virkning for barn som blir født i år, sier Dan Buettner, som har fått støtte fra National Geographic Societys ekspedisjonsfond.

Dan Buettner mener at genetiske inngrep en dag vil kunne bremse aldringsprosessen – men det ligger ennå langt ut i fremtiden, sier han. Her og nå må hver enkelt av oss leve med de genene vi har fått utlevert, og det betyr at de som håper å leve lenge, bør se på livsstilen.

"Ut fra hva vi vet nå, kan gjennomsnittsamerikaneren trolig legge 10 år til sin forventede levetid og få den biologiske klokken til å gå langsommere," sier han.

Bedre kosthold og mindre porsjoner er en stor del av ligningen, tilføyer han. Andre faktorer er fysisk aktivitet og et mentalt fokus – Dan Buettner mener at mennesker med en klar følelse av mening med livet kan leve syv år lenger enn dem som ikke har det.

"Hvis man vil dra fordel av eventuelle fremtidige muligheter til genetiske inngrep,” sier Dan Buettner, “er den beste strategien her og nå å optimalisere livsstilen."

Kanskje du er interessert i ...

Les også