Eventyrlyst har kanskje en genetisk forklaring

Hva driver oss mennesker til å utforske det ukjente – selv om det også kan koste oss livet? Svaret ligger kanskje i genene våre.

10. januar 2013

Vi mennesker utforsker det ukjente og trenger inn i nytt territorium selv når vi har alle de nødvendige ressursene der vi befinner oss. Det gjør ikke andre dyr. Heller ikke andre mennesker.

Neandertalene levde i hundretusenvis av år, men de spredte seg aldri ut i verden. Vi brukte derimot bare 50 000 år på å nå ut over hele kloden. Og vi stopper aldri – nå drar vi til Mars, og noen snakker om å sende et romfartøy til den nærmeste stjernen. Hva er det som driver oss?

Flere undersøkelser har vist at en genvariant som kalles DRD4-7R fører til større tilbøyelighet til å ta sjanser, å utforske nye steder, ideer og seksuelle muligheter, og at det generelt får bæreren til å ta til seg utvikling, forandring og eventyr med glede. Andre undersøkelser forbinder 7R med folkevandring, og man vet at varianten – sammen med en annen variant som kalles 2R – har en tendens til å opptre oftere enn man skulle forvente tilfeldig i befolkningsgrupper med forfedre som reiste over lange avstander etter at mennesket vandret ut fra Afrika for 70 000 - 50 000 år siden.

Evner og midler Men blir alle som er bærere av denne genvarianten – ca. 20 % av alle mennesker – oppdagere og eventyrere?

Nei, sier forskerne. Noe så komplekst som trangen til å utforske kan neppe reduseres til et enkelt gen. Det er mer sannsynlig at forskjellige grupper av gener bidrar til en rekke egenskaper. Noen av disse gir oss redskapene til å utforske nye områder, mens andre – og 7R er nok blant dem – oppmuntrer oss til det.

For at genvarianten i det hele tatt skal kunne utspille potensialet sitt som drivkraft, trenger bæreren også redskapene som gjør det mulig å handle. Her er vi mennesker utstyrt med bein og hofter som gjør oss i stand til å gå langt, stor fingerferdighet, og oppfinnsomme hjerner som har fått lov til å utvikle seg langsomt gjennom en lang barndom. Den treenigheten – som skiller oss fra aper og andre mennesker – utgjør til sammen et sett egenskaper som er svært godt egnet til å gjøre oss til undersøkende vesener.

Hver av disse egenskapene forsterker de andre: Det at vi med fantasien kan forestille oss ting, forstørrer i stor grad effekten av mobiliteten og fingerferdigheten vår, noe som igjen stimulerer fantasien igjen og medvirker til at vi utforsker nye områder og prøver nye ting.

7R blant pionerene Det er altså neppe et enkelt gen eller gensett som fører til rastløshet eller utforskning, men en kombinasjon av et formbart genom, en fantasifull forstand og flinke hender som til sammen gjør oss til et rastløst og nysgjerrig dyr. Og genvarianten 7R, som ofte er til stede blant frontløperne i vår verden, er med på å skyve oss ut over grensene og fyre oppunder eventyrlysten vår.

Les hele artikkelen Klikk på Download-knappen nedenfor.

Når du klikker på download-knappen blir du bedt om å registrere deg som medlem av natgeo.no. Det tar et minutt og er helt gratis.

Kanskje du er interessert i ...

Les også