Ett av funnene var denne nesten komplette kjeven. 

© Jean Jacques-Hublin

Forskere avslører eldste funn av Homo sapiens

Funn av menneskeskjelett i en nordafrikansk hule flytter menneskets historie hele 100 000 år tilbake i tiden og sår tvil om Øst-Afrika som ’menneskehetens vogge’.

7. juni 2017 av Nanna Vium, Illustrert Vitenskap

Rester av kranier, kjever og knokler utgravd fra en hule i Marokko kan omskrive menneskets historie dramatisk.

Det er konklusjonen fra en gruppe tyske og marokkanske forskere som nettopp har offentliggjort sin spektakulære analyse av funnet i tidsskriftet Nature.

Knoklene er over 300 000 år gamle og de hittil eldste daterte eksemplarene av arten Homo sapiens, med hele 100 000 år ned til det nest eldste fossilet.

Menneskets vogge utradert

Utsikt til Jebel Irhoud-utgravingen der forskerne arbeider i det som en gang var en hule.  

© Shannon McPherron

Og det rokker ved selve kjernen i menneskets opprinnelse. Det forklarer paleoantropolog Jean-Jacques Hublin ved Max Planck-instituttet i Leipzig, som har vært med på å analysere fossilene fra forfedrene.

”Før har vi tenkt at menneskehetens vogge sprang ut fra Øst-Afrika for 200 000 år siden, men de nye analysene våre viser at Homo sapiens utviklet seg over hele kontinentet,” sies det blant annet til phys.org.

En konklusjon som åpner opp for en mye mer kompleks forståelse av historien vår enn hittil antatt.

Kunne møtt dem på gaten

© Philipp Gunz

De fossile menneskerestene er funnet i en utgraving som kalles Jebel Irhoud sammen med dyreskjelett og steinredskaper.

Ved hjelp av digital rekonstruksjon har forskerne gjenskapt det ansiktet som fossilene kom fra. Og når de sammenligner med f.eks. neandertalere, avslører det tydelig det nære slektskapet.

”Det er et ansikt du kunne møtt på gaten i dag,” sies det fra Hublin. 

Kanskje du er interessert i ...

Les også