Viktige spørsmål og svar om spredningen av ebola og ebolaviruset

Hvor kommer sykdommen fra, hvordan spres den, og kan viruset mutere? Her får du svar på det du lurer på om ebola.

22. oktober 2014 av Karen Weintraub – National Geographic Daily News

Hva er egentlig ebola?

Ebola er et virus som gir feber, kraftige magesmerter og i mange tilfeller uvanlige blødninger. Pasientene kan dø av væskemangel og organsvikt.

Hvor og når oppsto sykdommen?

Ebola dukket opp første gang midt på 1970-tallet i små landsbyer i landdistriktene i Sentral-Afrika. Forskere gjetter på at ebola har utviklet seg i flaggermus og spredt seg til primater – deriblant aper og mennesker – som har vært i kontakt med flaggermusenes kroppsvæsker, for eksempel blod og avføring. Mennesker kan også få ebola ved å ta på eller spise smittede flaggermus eller primater.

Hvordan spres ebola?

Ebola spres ved kontakt med kroppsvæsker fra noen som har symptomer på sykdommen. Ofrene er ikke smittefarlige før de begynner å vise symptomer som feber. Ebola smitter langt mindre enn for eksempel forkjølelse. De fleste av de smittede har pleid mennesker som var syke, eller vært i begravelse etter noen som døde av viruset. Det er teoretisk mulig, men usannsynlig, å få ebola ved indirekte å være i samme rom med en smittet person – for eksempel ved å gni hendene mot et armlene som noen med ebola nylig har svettet på, og deretter gni seg i øynene.

Når en person én gang er blitt frisk etter å ha hatt ebola – det vil si hvis to prøver i løpet av 24 timer ikke viser virus i personens blod – er vedkommende ikke lenger smittefarlig og anses for å være immun overfor sykdommen, i hvert fall i en lengre periode. Ebola finnes i sæd og morsmelk, og menn som er blitt friske etter å ha hatt viruset, får beskjed om å bruke kondom i forbindelse med sex de første sju ukene etter at de er blitt friske.

Kan viruset mutere og bli mer smittefarlig og for eksempel smitte via luften?

Virus er svært gode til å mutere, noe som gjør dem mer eller mindre farlige. Men ifølge forskere er det svært usannsynlig at et virus skulle endre sine grunnleggende egenskaper og bli luftbåren i stedet for å bli overført via kroppsvæsker.

”På det nåværende tidspunkt har vi ingen bevis for og forventer heller ikke at ebolavirus kan mutere og bli luftbåren”, uttalte FN i begynnelsen av oktober. I stedet for å bekymre seg om usannsynlige om enn teoretisk mulige situasjoner er det ifølge FN viktigere å forholde seg til de kjente faremomentene i forbindelse med denne sykdommen: ”Alle krefter bør settes inn umiddelbart for å takle reelle behov og mangler i lokalsamfunn som er berørt av sykdommen.”

Hvorfor er ebola så mye verre denne gangen enn ved tidligere utbrudd?

Siden 1976, da sykdommen første gang ble påvist i nærheten av Ebola-elven i nåværende Den demokratiske republikken Kongo, har ebola stort sett vært begrenset til landsbyer i landdistrikter i Sentral-Afrika. Når myndighetene hørte om utbruddene, som regel allerede etter en håndfull tilfeller, isolerte de raskt pasientene og advarte alle som nylig hadde vært i kontakt med de aktuelle personene, om å søke legehjelp ved de første tegn på sykdommen.

Det første kjente offeret for det nåværende utbruddet er en toåring i Guinea, som døde i desember. Men myndighetene hørte ikke om noen tilfeller før i mars, og på det tidspunktet hadde sykdommen allerede spredt seg. I slutten av mai ble den påvist langs Guineas lange, skogkledde grense til Sierra Leone, etter at folk hadde krysset grensen for å delta i en begravelse.

Likene av personer som har dødd av ebola, er svært smittefarlige, og som følge av begravelsesritualer som innebærer berøring av likene, er mange mennesker blitt smittet ved begravelser. I stedet for å begrense seg til et lite, isolert samfunn er ebola raskt blitt ført videre til større byer og har spredt seg raskt i byområder, der folk er i tett kontakt med hverandre.

Fordi antallet pasienter har vært så stort har ikke sykehus og legeklinikker kunnet følge med, og personer i umiddelbar smittefare har ikke kunnet blitt sporet opp og advart om å være på vakt for symptomene. Jo flere personer som er blitt syke, har dødd og blitt begravet, desto flere personer er blitt smittet ved begravelsene.

For å gjøre vondt verre har mange års borgerkrig og korrupsjon skapt en dyp mistillit til myndighetene blant befolkningen i Liberia, Sierra Leone og Guinea. I stedet for å oppsøke lege når de ble syke, har mange mennesker skjult sykdommen og har holdt seg hjemme, der de har kunnet smitte andre.

I tillegg er sykehus og legeklinikker i de tre landene svært primitive – mange av dem mangler elektrisitet, rennende vann og det mest nødvendige utstyr – så legepersonalet har ikke kunnet gjøre mye for å beskytte seg selv mot smitte. Over 300 helsearbeidere er blitt syke, og halvparten har dødd.

Siden mai har antall nye ebolatilfeller blitt doblet hver 20. eller 30. dag, og myndighetene forutser at epidemien ved utgangen av januar kan ha rammet helt opptil 1,4 millioner mennesker, hvis det ikke gjøres mer for å stanse den.

Hvordan behandles ebola?

Det finnes ingen spesifikk, godkjent behandling for ebola, selv om flere er blitt utviklet og testet ut for første gang på pasienter siden midten av september. I Vest-Afrika er behandlingen minimal og går først og fremst ut på å tilføre pasientene væske og holde dem forholdsvis rene. Rundt halvparten av pasientene i det nåværende utbruddet dør av sykdommen.

De få pasientene som foreløpig er behandlet i USA, har overlevd sykdommen etter å ha fått intensiv og omfattende behandling av symptomene, deriblant tilførsel av intravenøse væsker og elektrolytter, opprettholdelse av oksygennivå og blodtrykk samt behandling av andre infeksjoner.

Har ebola toppet i Afrika?

Viruset herjer fremdeles uten kontroll i Liberia, Sierra Leone og Guinea. Ifølge de nyeste tallene fra Verdens helseorganisasjon, WHO, hadde 7470 mennesker i Vest-Afrika fått eboladiagnosen pr. 1. oktober, og 3431 hadde dødd av viruset. WHO innrømmer at de offisielle tallene trolig er satt to til tre ganger for lavt i forhold til de reelle tallene, noe som betyr at det reelle antallet døde kan nærme seg 10 000. Omkring 40 prosent av de ebolasyke i Vest-Afrika er blitt rammet av sykdommen fra midten av september og tre uker fremover i tid, da denne artikkelen ble skrevet.

Hva kan stanse spredningen av ebola?

Det internasjonale samfunnet har siden september forsterket innsatsen for å hjelpe til med å stanse utbruddet, og USA alene har donert bortimot seks milliarder kroner og gitt 3000 soldater grønt lys til å reise til området og hjelpe til med logistikken. Hjelp fra andre land, deriblant Cuba, Kina og EU, har også begynt å komme til Vest-Afrika.

Det er uvisst hvor lang tid det vil ta å stanse utbruddet, men offisielle antagelser sier mellom seks måneder og et år. Uten aktiv medvirkning fra det internasjonale samfunnet vil viruset kanskje aldri bli brakt under kontroll, noe som vil innebære at befolkningen i Vest-Afrika konstant vil være i fare og fortsatt vil kunne spre viruset til resten av verden.

Kanskje du er interessert i ...

Les også