Sopreso: En kopp til de fattige

Ingenting er mer italiensk enn espresso. Eller cappuccino. Kaffen startet sin vei gjennom Europa i Venezia, og Italia har fremdeles mange stolte kaffetradisjoner. En av dem begynte i Napoli for omkring hundre år siden. Byen hadde den gangen mange fattige som ikke hadde råd til det mange italienere ser på som en menneskerett, nemlig en kopp kaffe. Da oppstod et system som er kjent som caffé sopreso.

23. august 2013

Ingenting er mer italiensk enn espresso. Eller cappuccino. Kaffen startet sin vei gjennom Europa i Venezia, og Italia har fremdeles mange stolte kaffetradisjoner.

En av dem begynte i Napoli for omkring hundre år siden. Byen hadde den gangen mange fattige som ikke hadde råd til det mange italienere ser på som en menneskerett, nemlig en kopp kaffe. Da oppstod et system som er kjent som caffé sopreso.

Når en person som hadde nok penger, eller som bare følte at det var en god dag, gikk på kafé, bestilte han to kopper kaffe. Men han drakk bare den ene, og kelneren noterte at det var betalt for to. Senere kunne en ikke så godt stilt person stikke hodet innenfor døren og spørre om det fantes en sopreso. Kelneren sjekket blokken sin, nikket og kunne dermed servere den overskytende koppen uten betaling.

"Det er en elegant form for veldedighet", skriver forfatteren Luciano de Crescenzo, som er født og oppvokst i Napoli. "Giveren og mottakeren møter aldri hverandre, giveren behøver ikke å stille ut sin velstand, og mottakeren behøver ikke å vise takknemlighet."

Med den økende økonomiske velstanden og la dolce vita i tiden etter andre verdenskrig forsvant begrepet litt etter litt, og ble til en napolitansk juletradisjon. Men med Sør-Europas alvorlige økonomiske krise i de siste årene har den kommet tilbake, slik at de fattige igjen kan få en sopreso, og det ikke bare i Napoli, men også i resten av Italia og Spania.

Kanskje du er interessert i ...

Les også