Beduinkaffe: Qahwah Saadah

Fra Etiopia spredte kaffen seg ut i den arabiske verdenen, der den ble et godt alternativ til alkohol, som er forbudt i islam. Det skjedde trolig i det 15. århundret, og siden har kaffe vært en fast del av gjestfriheten i ørkenens beduintelt.Naturligvis drikker arabiske byboere og fastboende bønder også kaffe, men man hører ofte begrepet qahwah saadah. Det betyr beduinkaffe, og det heter det også selv om verten ikke er beduin.

23. august 2013

Fra Etiopia spredte kaffen seg ut i den arabiske verdenen, der den ble et godt alternativ til alkohol, som er forbudt i islam. Det skjedde trolig i det 15. århundret, og siden har kaffe vært en fast del av gjestfriheten i ørkenens beduintelt.

Naturligvis drikker arabiske byboere og fastboende bønder også kaffe, men man hører ofte begrepet qahwah saadah. Det betyr beduinkaffe, og det heter det også selv om verten ikke er beduin.

Gjestfriheten starter med kaffe. De besøkende får sine plasser, mennene i den ene enden av teltet og kvinnene i den andre, og mens samtalen flyter, finner verten frem morteren, heller i kaffebønner og maler dem. Selv om det er blitt laget kaffe rett før gjestene kom, sier tradisjonen at verten skal brygge ny kaffe.

Kaffen kokes sammen med sukker i en liten kanne som kalles en finjan, og blir først ordentlig god når den har kokt tre ganger. Rett før kaffen er i ferd med å koke over, løfter verten den av ilden og lar den hvile i noen minutter. Det samme gjentas et par ganger, og så blir den helt opp i små kopper uten hank.

Den drikkes med kardemomme, og som i Etiopia er det en tradisjon at man drikker tre kopper sammen. Men i beduinenes tradisjon er den første koppen til ære for gjesten, den andre er for gleden, og den tredje er tilegnet sverdet, noe som betyr at verten har plikt til å beskytte gjestene sine.

Kanskje du er interessert i ...

Les også