Følesansen styrer tanker

Her er et tips til deg som er jobbsøker: Søknader som er skrevet ut på tykt papir, vil trolig bli oppfattet som mer seriøse enn søknader på tynt papir.

Det er konklusjonen i en ny undersøkelse som er offentliggjort i tidsskriftet Science, og som avslører at følesansen vår ubevisst påvirker det vi tenker og føler.

”Når folk fysisk opplever tyngde – når de kjenner tunge ting – får det dem til å se verden på en mer seriøs og betydningsfull måte,” sier Joshua Ackerman, som har stått i spissen for undersøkelsen.

Joshua Ackerman og kollegene hans gjorde seks forsøk der de ga folk gjenstander med forskjellig overflatestruktur og vekt, f.eks. tunge eller lette skriveplater og ru eller glatte brikker til et puslespill. Når forsøkspersonene fikk gjenstandene i hendene, påvirket det deres inntrykk og handlinger, viser undersøkelsen.

Hvis folk eksempelvis ble plassert på en hard stol i stedet for i en lenestol, var de mer ubøyelige når de skulle forhandle om prisen på en ny bil.

”Det viser seg at når man sitter på en hard stol, er man mindre forhandlingsvillig,” sier Joshua Ackerman, som er hjelpelærer i markedsføring ved Massachusetts Institute of Technology i USA.

”En hard dag” ikke bare en talemåte

Forholdet mellem berøring og tanke blir trolig grunnlagt ved fødselen, mener forskere.

Våre første erfaringer er fysiske, understreker Joshua Ackerman. Når vi blir eldre og begynner å omgås verden på mer abstrakte måter, trekker vi fortsatt på våre fysiske erfaringer når vi kommuniserer.

Derfra kommer uttrykk som en ”en hard dag” og ”tungtveiende beslutninger,” sier han.

”Mange av de konkrete fysiske erfaringene som er blitt en naturlig del av oss, eller som vi forbinder med oss selv, preger derfor vår mentale oppfattelse av verden,” fortsetter han.

”Og når det skjer, forsvinner aldri de forbindelsene og assosiasjonene. Derfor kan man faktisk endre folks oppfattelse av verden ved å utsette dem for forskjellige fysiske opplevelser.”

Joshua Ackerman tiføyer at at de nye forskningsresultatene kan brukes i markedsføring, av designere og i forbindelse med meningsmålinger ”til å påvirke måten folk tolker sin aktuelle situasjon på”.