Hvorfor kan noen mennesker smake ord?

Den sammenblandingen av sanseinntrykk som kalles synestesi, har kanskje overlevd utviklingen fordi den gir visse fordeler når man skal tenke kreativt, antyder en ny undersøkelse.

En DTI-skanning av hjernen viser bunter av nervefibre.
Simon Fraser, Science Photo Library/Getty Images
En DTI-skanning av hjernen viser bunter av nervefibre.

En tilstand i hjernen som hos enkelte mennesker fremkaller en sammenblanding av sanseinnntrykk, slik at de kan høre farger og smake ord, gir kanskje viktige fingerpek om hvordan hjernen er bygd opp, viser en ny forskningsstudie.

Den sansemessige sammenblandingen som kalles synestesi, ble første gang dokumentert vitenskapelig i 1812. Siden er den langt på vei blitt misforstått, og mange eksperter har ment at tilstanden var en lettere form for sinnsykdom.

"Det er ikke bare et spørsmål om at tallet to er blått, men også at to er et mannlig tall som går med hatt og er forelsket i tallet sju", sier en av forfatterne av undersøkelsen, David Brang ved University of California i San Diego (UCSD) i USA.

Synestesi er innbilt?

"Vi vet ikke med sikkerhet om disse personifiseringene [også] er [et symptom på] synestesi, men vi tror det er dette som har gjort at en rekke forskere ikke har vært interessert i det. ... De mente at alt dette var noe disse menneskene fant på selv."

De siste tretti årene har imidlertid stadig flere indikasjoner vist at synestesi har en fysisk årsak. Hos synestetikere er hjernen forbundet på en annen måte, og tilstanden er sterkt arvelig, noe som tyder på at det er et genetisk element til stede.

Faktisk mener forfatterne av undersøkelsen at et så merkverdig fenomen muligens har overlevd utviklingen fordi det gir mennesker visse fordeler når de skal tenke kreativt.

"Mellom 95 og 99 prosent av alle synestetikere er glade for sin synestesi og mener at den beriker livene deres", sier David Brang.

Nye måter å se hjernens forbindelser på

Tidligere tiders misforståelser rundt synestesi skyldes blant annet at synestetikere beskrev sine assosiasjoner svært presist og detaljert, noe som fikk noen av datidens eksperter til å koble tilstanden sammen med mentale lidelser som f.eks. schizofreni.

Et annet tidlig "synspunkt var at synestesi var et 'tilbakefall' til et utviklingsmessig mer primitivt stadium", sier en annen av undersøkelsens forfattere, Vilayanur Ramachandran, som også er hjerneforsker ved UCSD.

I dag har forskerne hjelpemidler til å undersøke hjernen på måter som ikke var mulige for 200 år siden eller selv for ti år siden.

Ett av disse hjelpemidlene er en form for hjerneskanning som kalles DTI. Dette er en forkortelse for Diffusion Tensor Imaging, og ved hjelp av denne metoden kan forskerne se forbindelsene mellom forskjellige områder i hjernen.

"Vi kan se at det hos synestetikere er flere forbindelser mellom de [sansene] som assosierer seg imellom", sier David Brang.

Ved å gjøre disse forbindelsene mellom hjernens sanseområder synlige kan man kanskje få en forklaring på hvorfor det finnes visse former for synestesi, og hvorfor tilstanden for det meste bare virker én vei. Tall kan fremkalle farger, men farger fremkaller vanligvis ikke tall.

Den typen undersøkelser kan kanskje også bidra til å underbygge en teori som noen forskere har fremsatt. Teorien går ut på at alle mennesker har den mekanismen i hjernen som gir synestesi, men at den av en eller annen grunn er undertrykt hos de fleste.

En annen positiv utvikling i forskningen innenfor synestesi er at forskere har begynt å lytte bedre til forsøkspersonene sine, sier forfatterne av undersøkelsen.

"Man gikk bort fra å lytte til folks subjektive uttalelser midt i det 20. århundret, men man kan få en utrolig mengde informasjon bare ved å sette seg ned i 20 minutter og snakke med en pasient", sier David Brang.

"Man kan begynne å tro på det de opplever."

Er synestesi en fordel for kreativiteten?

Nåtidens undersøkelser tyder på at synestesi er ca. sju ganger mer utbredt blant kunstnere, diktere og forfattere enn i resten av befolkningen, og noen forskere har fremsatt den teorien at synestetikere er bedre til å koble sammen tanker som ikke umiddelbart har noe med hverandre å gjøre.

"For noen år siden arbeidet vi med en romanforfatter som kunne sverge på at hennes synestesi hjalp henne med å finne metaforer", sier David Brang. "Hun sa at hun visste hvilken farge et ord skulle ha allerede før hun kjente ordet."

Enkelte lærde med synestesi er kjent for å ha briljert med utrolige hukommelsesprestasjoner som f.eks. å huske tallet pi med 22 514 desimaler. Andre synestetikere kan skjelne mellom nesten like farger eller har en forsterket følesans.

Til tross for de siste fremskrittene er det fremdeles mange spørsmål om synestesi, f.eks. om andre dyr opplever synestesi, hvordan forskjellige former for hjernemedisin påvirker tilstanden, og hvilken betydning det genetiske helt nøyaktig har for en synestetikers kognitive og kreative evner.

Dessuten, sier David Brang, "hvis det er så smart og en så stor fordel, hvorfor har vi det da ikke alle sammen?"

Gjennomgangen av forskningen innenfor synestesi publiseres denne uken i nettmagasinet PLoS Biology.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic.

Registrer deg, så får du hver uke:

  • De fineste bildene
  • De beste artiklene
  • Ukens quiz

Nytt nummer: Naturens zombier

Abonnement: Er du klar for et gys? Zombier finnes ikke bare i skrekkfilmer. Også i naturen er det vesener som tar kontrollen over andre og forvandler dem til levende døde.

Delta i Lesernes blinkskudd

Delta her i National Geographics månedlige fotokonkurranse. Temaet i november er bygninger. Vinneren får bildet sitt i National Geographic.

Illustrert Vitenskap
Historie
National Geographic

Copyright © 2009 Bonnier Publications