Hvorfor drømmer vi?

En militærvakt sover i de parthiske ruinene i Hatra i Irak.
Randy Olson, National Geographic
En militærvakt sover i de parthiske ruinene i Hatra i Irak.

Drømmer kan virke som en slags nattlig terapi, som tar toppene av smertefulle erindringer, forteller en ny undersøkelse.

I et nylig eksperiment viste hjerneskanninger av personer som hadde blitt vist følelsesmessig provoserende bilder, og som deretter hadde lagt seg for å sove, at den delen av hjernen som har å gjøre med følelser, ble mindre aktiv under REM-søvnen (Rapid Eye Movement) – det stadiet da det forekommer drømmer.

I tillegg fortalte forsøkspersonene at bildene hadde vært mindre følelsesladede neste morgen. Dette tyder på at REM-søvn kan hjelpe oss med å bearbeide vanskelige opplevelser i livet, sier forskerne.

Hvorfor vi sover, er fremdeles uvisst, og sammenhengen mellom søvnen og vårt følelsesmessige velvære er enda mer mystisk, sier lederen av undersøkelsen, Matthew Walker, som er hjerneforsker ved University of California i USA.

Det finnes allerede eksempler som peker i retning av søvnens terapeutiske virkninger, blant annet den velkjente talemåten at man har det bedre etter en god natts søvn, sier Matthew Walker.

Og kliniske data viser at følelsesmessige belastninger fra angst til posttraumatisk stress kan føre til søvnproblemer.

"Til tross for det tilsynelatende samspillet vet vi utrolig lite om de grunnleggende forholdene i hjernen, som danner basis for en sammenheng mellom følelseslivet og måten vi sover på", sier han.

Nå tyder hans nye forskning på at "det ikke er tiden som leger alle sår, det er REM-søvnen".

Det hjelper å sove på det

Som forberedelse til eksperimentet delte Matthew Walker og hans kollegaer 34 friske og sunne unge frivillige inn i to grupper. Noen i hver gruppe observerte og klassifiserte reaksjonene deres på 150 bilder som ble vist med 12 timers mellomrom, samtidig som en MR-skanner målte hjerneaktiviteten.

Bildene, som er brukt i hundrevis av undersøkelser, viste alt fra nøytrale gjenstander som en kjele på et bord til grusomme bilder av mennesker som var kvestet i ulykker, sier Matthew Walker.

Den ene gruppen så bildene om morgenen og igjen om kvelden uten å sove i mellomtiden. Den andre gruppen så bildene før en hel natts søvn og igjen neste morgen.

De frivillige som sov mellom bildevisningene, fortalte om mye mindre følelsesmessige reaksjoner på bildene etter den andre fremvisningen.

MR-skanninger foretatt under REM-søvnen avslørte at hjerneaktiviteten sank i amygdala – den delen av hjernen som bearbeider følelser – og det gjorde muligens den mer rasjonelle fremre delen av pannelappene, prefrontal cortex, i stand til å bøte på bildenes virkning.

Dessuten viste opptak med elektroencefalogram (EEG) av forsøkspersonenes elektriske hjerneaktivitet under søvnen et fall i mengden av de hjernekjemikaliene som forbindes med stress.

Når mennesker utsettes for følelsesmessig stress, frigjøres det stresskjemikalier som avmerker og kategoriserer hendelsen og dermed minner hjernen om at den skal bearbeide den under søvnen, sier Matthew Walker. Undersøkelsen hans ble publisert 23. november i tidsskriftet Current Biology.

"Et eller annet sted mellom den opprinnelige hendelsen og den senere erindringen skiller hjernen på en smart måte følelser og erindring, slik at den i seg selv ikke lenger er så følelsesladet", sier Matthew Walker.

"Det er det vi mener med nattlig terapi."

Drømmer ikke en følelsesmessig universalkur?

Søvnekspert David Kuhlmann sier imidlertid at forskergruppen muligens har "trukket litt for vidtgående konklusjoner".

For eksempel er drømmer ikke et universalmiddel mot følelsesmessig stress, sier David Kuhlmann, som er medisinsk sjef i sovemedisin ved Bothwell Regional Health Center i Missouri i USA.

Selv om drømmer "er med på å forbedre evnen til å håndtere belastende situasjoner", er det ikke sannsynlig at REM-søvnen får dårlige minner til å forsvinne fullstendig, sier han.

Han legger imidlertid til at det "absolutt er et spennende resultat, selv om det er oppnådd med et begrenset antall forsøkspersoner i et kunstig miljø".

De to ekspertene er enige om at søvn ofte overses i legevitenskapen, og det til tross for at forskning har avslørt søvnens mange helsevirkninger.

Og lederen av undersøkelsen, Matthew Walker, legger til at det nyeste resultatet er "nok en påminnelse om at søvnen ikke er en tilstand der hjernen sover og ikke foretar seg noe".

Tvertimot viser forskningen at søvnen har mange viktige funksjoner, "og en av disse funksjonene er å hjelpe oss med å ta vare på vår følelsesmessige og mentale helse."

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic.

Registrer deg, så får du hver uke:

  • De fineste bildene
  • De beste artiklene
  • Ukens quiz

Nytt nummer: Det hellige land

Abonnement: Paul Salopek har kommet til Midtøsten på den sju år lange turen sin, som følger våre forfedres vandring ut av ­Afrika. Les hans beretning fra Det hellige land.

Delta i Lesernes blinkskudd

Delta her i National Geographics månedlige fotokonkurranse. Temaet i desember er mennesker. Vinneren får bildet sitt i National Geographic.

Illustrert Vitenskap
Historie
National Geographic

Copyright © 2009 Bonnier Publications