Atomavfall blir ny energikilde?

En ny generasjon atomkraftteknologi har som mål å gjøre om et av bransjens mest seiglivede problemer – det radioaktive avfallet – til energi.

GE Hitachis PRISM-reaktorblokk. Illustrasjon med tillatelse fra GE Hitachi Nuclear Energy.
Illustrasjon fra GE Hitachi Nuclear Energy
GE Hitachis PRISM-reaktorblokk. Illustrasjon med tillatelse fra GE Hitachi Nuclear Energy.

Tanken er å foredle det brukte brenselet og produsere enda mer energi. Talspersoner for ideen sier at man nå har kunnskap nok til å imøtegå frykten for atomspredning, som har stanset tidligere planer om gjenbruk. De sier dessuten at de avanserte reaktorene som eventuelt skal drives av det resirkulerte brenselet, vil sette nye standarder for sikkerhet.

Atomkritikerne er fortsatt skeptiske, særlig fordi atomkraftindustrien ønsker at den amerikanske regjeringen skal dekke brorparten av kostnadene ved bygging av de første anleggene som skal demonstrere teknologien.

Mot et bakteppe av truende klimaendringer samt atomteknologiens mulighet til å produsere store energimengder uten utslipp av drivhusgasser, hevder atomkraftindustrien og dens tilhengere at det er bryet verdt å se med friske øyne på Integral Fast Reactor (IFR) som har vært studert i flere tiår.

Mindre avfall og radioaktivitet

Nesten alle atomreaktorene som er i drift rundt om i verden, bruker uran som brensel. Vann er nødvendig, ikke bare til å kjøle reaktoren med, men også for å bremse nøytronene slik at kjernespaltingen blir effektiv. Men helt fra man begynte å forske innen atomkraft, har man gjort forsøk med effektive og "raske" reaktorer som går på en kombinasjon av plutonium og uran.

Nøytronene i disse reaktorene kjøles ikke ned med vann, de forblir "raske". Den opprinnelige tanken gikk ut på å skape en kjedereaksjon som ville produsere mer brensel enn reaktoren brukte – en såkalt "formeringsreaktor".

Imidlertid har siste forsøkene med IFR-teknologien ikke hatt som formål å få brenselet til å "formere" seg, men å gjøre spaltingen av det så total som mulig og samtidig produsere store energimengder.

Denne reaktortypen vil ikke ligne på betongklossene vi gjerne forbinder atomkraften med i dag. De vil maksimalt bli seks meter brede, og de vil bruke et flytende metall som for eksempel natrium til å kontrollere kjernereaksjonen med i stedet for vann under høyt trykk.

I teorien vil IFR-reaktorer kunne ta avfallet fra konvensjonelle atomkraftverk og utvinne det anvendbare uranet og andre farlige stoffer ved hjelp av et flytende saltbad og elektrisitet. Stoffene som utvinnes, vil deretter tas i bruk som brensel i den avanserte reaktoren. IFR-reaktoren vil produsere atomavfall som de gamle reaktorene, men i mindre kvantum, og avfallet vil være mye mindre radioaktivt enn dagens atomavfall.

Et av selskapene som presser hardest på for å få forståelse for dette budskapet, er GE Hitachi Nuclear Energy i North Carolina, USA. Erik Loewen, ingeniør og selskapets sjefskonsulent for avanserte kraftverk, har reist USA på kryss og tvers og presentert tenologien som GE kaller Power Reactor Innovative Small Module, forkortet PRISM. Han har fallbudt teknologien overalt fra lokale handelskamre til Kongressen i Washington D.C., og magasinet Esquire har omtalt Erik Loewen som "mannen som kan sette en stopper for den økende drivhuseffekten".

Fortsatt bekymring om sikkerheten

Konseptets kritikere er imidlertid ennå ikke overbevist. De hevder bastant at PRISM og lignende IFR-ideer bare er resirkulert tankegods, og at teknologien er farlig, uoverkommelig kostbar og neppe vil bidra særlig til elektrisitetsproduksjonen i fremtiden.

Den kjente atomskeptikeren Amory Lovins fra Rocky Mountain Institute i Colorado, USA, påpeker at hver eneste nye reaktortype i historien har vært dyrere, langsommere og vanskeligere å kontrollere enn opprinnelig forutsagt.

Amory Lovins deltar i gruppen av rådgivere bak National Geographics' initiativ Great Energy Challenge ("Den store energiutfordringen"). I en rapport fra i fjor uttalte han at IFR-reaktorer "gir ulemper som oppveier fordelene, og kostnader som tilhengerne i strid med all erfaring glatt ser bort fra".

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic.

Registrer deg, så får du hver uke:

  • De fineste bildene
  • De beste artiklene
  • Ukens quiz

Nytt nummer: Det hellige land

Abonnement: Paul Salopek har kommet til Midtøsten på den sju år lange turen sin, som følger våre forfedres vandring ut av ­Afrika. Les hans beretning fra Det hellige land.

Delta i Lesernes blinkskudd

Delta her i National Geographics månedlige fotokonkurranse. Temaet i desember er mennesker. Vinneren får bildet sitt i National Geographic.

Illustrert Vitenskap
Historie
National Geographic

Copyright © 2009 Bonnier Publications