Den voldsomme turbulensen i solatmosfæren er innfanget i ekstremt ultrafiolett lys av NASAs Solar Dynamics Obser­vatory, som ble sendt opp i 2010 for å gi en bedre forståelse av Solens aktivitet og den innvirkningen den har på Jorden. På denne fargelagte gjengivelsen (NASA fargekoder SDO-bilder for å vise forskjellige bølgelengder av lys) danner lysende sløyfer i koronaen buer mellom områder med kraftig magnetisk aktivitet, mens kjøligere, mørkere­ tråder henger og svever i Solens magnetfelt.

Galleri: Vår stormfulle sol

Solaktiviteten går opp og ned i en 11-års syklus, og forskere har målt romstormers virkning på Jorden i flere tiår. Sannsynligheten for at vi rammes av en storstorm er den samme, men den vil gjøre større skade i takt med vår stadig større avhengighet av rombasert kommunikasjon og navigasjonsteknologi.

28. juni 2012

Solaktiviteten går opp og ned i en 11-års syklus, og forskere har målt romstormers virkning på Jorden i flere tiår. Sannsynligheten for at vi rammes av en storstorm er den samme, men den vil gjøre større skade i takt med vår stadig større avhengighet av rombasert kommunikasjon og navigasjonsteknologi. Foto: NASA Solar dynamics Observatory (SDO)

Et solutbrudd i X-klassen, som er den kraftigste i NASAs klassifiseringssystem, overbelaster en føler på Solar Dynamics Observatory. Den nåværende solsyklusen forventes å kulminere i 2013, og derfor kan flere solutbrudd og CME-er (koronale masseutbrudd) være på vei mot Jorden. En fulltreffer av en enorm CME kan ødelegge elektriske forsyningsanlegg.
Plasmabuer, som er store nok til å spenne over mange­­ jordkloder, er fanget inn i profil langs Solens­ periferi, mens en bølge­ak­tig protuberans over buene slynger ladde partikler ut i rommet. For­skerne­ overvåker lydbølgene fra Solen­ for å oppdage aktive områder flere dager før de bobler opp til overflaten.
Et nordlys bølger over Sommarøybrua på Kvaløya i Troms i en uke med intens solaktivitet. Nordlys oppstår når ladde partikler fra Solen treffer atmosfæriske gasser og får dem til å lyse opp som neon i et lysstoffrør. Selv om de er mest utbredt i nærheten av polene, forekommer nordlys også på lavere breddegrader i forbindelse med kraftige solstormer.
Solar Dynamics Observatory fanget opp en CME – koronamasse­utbrudd – ved hjelp av lys med forskjellig bølgelengde som viser temperaturer i lagene i Solens atmosfære. Temperaturen i den relativt kjølige kromosfæren (til venstre) er bare 50 000 °C, men stiger raskt til nesten en million grader i koronaen over den (til høyre).
Hvorfor Solens atmosfære blir varmere lenger borte fra overflaten, er fremdeles en gåte. Områder i koronaen kan stige til over seks millioner grader under solutbrudd.

Kanskje du er interessert i ...

Les også