Er det liv på stjerneløse planeter?

Jordlignende planeter som er utstøtt av stjernesystemet sitt, kan kanskje ha nok indre varme til at det kan finnes vann i flytende form der – og dermed liv, hevder en ny undersøkelse.

11. mars 2011 av Victoria Jaggard, National Geographic News

Rundt omkring i galaksen kan det være utallige "herreløse" jordkloder som har blitt utstøtt av de planetariske omgivelsene sine og nå driver alene rundt i rommet. Det har flere tidligere undersøkelser antydet. Nå sier ny forskning at noen av disse planetene kanskje har nok varme til å inneholde vann i flytende form – og kanskje liv – uten energi fra en stjerne.

Slike planeter har fått navnet "steppeulvplaneter" fordi de "i så fall lever som en ensom ulv på vandring over den galaktiske steppen". Og steppeulvplaneter kan muligens skjule et flytende hav under et isolerende lag med is og karbondioksidsnø, sier forskerne bak undersøkelsen.

Hydrotermiske ventiler på planetens havbunn tilfører kanskje kjemiske energikilder til det underjordiske havet. På Jorden sørger næringsstoffer fra slike dyphavsventiler for at bakterier og andre livsformer kan eksistere uten sollys.

Inntil videre finnes det ingen bevis for at det faktisk finnes steppeulvplaneter, sier en av forfatterne til undersøkelsen, Dorian Abbot, som er geofysiker ved University of Chicago i USA. Teorien oppstod under samtaler mellom Dorian Abbot og Eric Switzer, som er kosmolog ved University of Chicago. "Ideen var å forestille seg ekstreme miljøer", sier Dorian Abbot. "Hva skjer hvis vi tar noe som minner Jorden og slår av Solen? Kunne man deretter forestille seg miljøer som muligens kunne være beboelige?"

"Hvis vi begynner å utvide det som vi mener kan huse liv, og hvis liv kan utvikle seg og vokse på slike levesteder, kan det finnes overalt og bare flyte mellom stjernene."

Indre varme en betydelig energikilde på Jorden

Tidligere undersøkelser har pekt på at planeter kan bli sparket ut av stjernesystemet sitt som følge av gravitasjonskamper med mer massive planeter. Astronomer har for eksempel funnet en rekke gigantiske, gassaktige planeter som går i bane svært tett på stjernen sin. En slik planet kalles en "varm Jupiter". Man mener at disse planetene faktisk ble dannet lenger unna stjernen sin og deretter beveget seg innover.

"Hvis et planetsystem er bygget opp slik som vårt, og gasskjempene vandrer innover, kan det slynge de små, indre planetene utover," sier Robert Pappalardo, som er planetforsker ved NASAs Jet Propulsion Laboratory i Pasadena i California, og som ikke har medvirket i den nye undersøkelsen.

Vi vet også fra studier av vårt eget solsystem at det på noen av månene rundt Jupiter og Saturn etter all sannsynlighet finnes hav under et isdekke. Jupiters måne Europa ser ut til å være hjemsted for et isdekket hav som er inntil 160 km dypt.

"Den største forskjellen er at en ismånes energi kommer fra tidevannskraften, mens den på steppeulvplaneter kommer fra urtidsvarme som har blitt til overs fra dannelsen, og fra varme som fortsatt genereres av radioaktiv nedbrytning," sier undersøkelsens medforfatter Dorian Abbot.

Ifølge Robert Pappalardo fra JPL "er Europa ikke stor nok til å ha noe større radioaktiv nedbrytning lenger". I stedet varmes månen opp av friksjon når Jupiters gravitasjon skyver og trekker i isen som en kjempehånd som klemmer rundt en tennisball.

Jorden er stor nok til å romme overskytende varme fra dannelsen, og den har en ganske stor mengde elementer i mantelen som fremdeles er radioaktive. Det høres kanskje ikke så voldsomt ut, men det er disse indre varmekildene som får platetektonikken på Jorden til å finne sted, forteller Dorian – energien fra Solen styrer bare klimaet på overflaten. Og der det er platetektonikk, kan det være vulkanske ventiler og andre seismiske aktiviteter.

"På en steppeulvplanet blottlegger planeten hele tiden nytt fjell hvis platetektonikken fungerer," sier Dorian Abbot. "Det er en kilde til kjemisk energi som muligens kan gi grobunn for liv."

Kanskje du er interessert i ...

Les også