Høydepunkt fra astronautens dagbok

Søling av jus og en luftsluse som sviktet, er noe av det denne romfareren husker best.

7. juli 2011 av Ker Than, National Geographic News

Fra en pinlig episode med en jusbeholder til et ufrivillig langt opphold i rommet. Romfergeprogrammet har gitt den amerikanske astronauten David Wolf noen uforglemmelige opplevelser.

Når romfergen Atlantis denne sommeren skytes opp for siste gang, markerer det avslutningen på NASAs 30 år lange romfergeprogram, og romfergeastronautene vil bli enda sjeldnere enn de allerede er.

En av de få heldige er David Wolf, som er astronautveteran hos NASA, og som siden 1993 har vært i rommet fire ganger, deltatt på sju romvandringer og tilbrakt 128 dager om bord i den russiske romstasjonen Mir, forgjengeren til den internasjonale romstasjonen ISS.

Vi ba David Wolf fortelle om noen av de mest minneverdige opplevelsene fra hans historiske besøk på romstasjonen Mir, som begynte med en flytur om bord i Atlantis.

Det store fruktjusutslippet

Atlantis dokket til ved den russiske romstasjonen i 1997 og satte av David Wolf for et langvarig opphold. Uheldigvis for David Wolf fikk det hele en litt klissete start.

Under det første, høytidelige måltidet sammen med sine nye besetningskolleger, kapteinen på Mir-24, Anatolij Solovijev, og romtekniker Pavel Vinogradov, ble David Wolf gitt en beholder med en populær fruktdrikk som var laget av solbærgelé og fruktkjøtt.

"Det minnet om tyktflytende grapefruktjus", husker David Wolf.

Etter litt fomling der beholderen ble klipt opp i feil ende, kom David Wolf ved et uhell til å sprøyte fruktjus på veggen og på luftekanalen i Mirs boligområde. En kassettespiller og beholderen til båndene ble også truffet.

"Den store, amøbeformede boblen beveget seg tvers gjennom kabinen, og ingen klarte å reagere raskt nok til å gripe inn", sier David Wolf. "Den skygget for lyset mens vi fulgte den med store øyne og åpen munn. Det var mitt første møte med min nye besetning."

For å bøte på skaden tok David Wolf, som er utdannet lege og elektroingeniør, kassettspilleren fra hverandre og renset den, og tilbød seg å gjøre rent i boligområdet så lenge han var på Mir.

På grunn av denne opplevelsen, sier David Wolf, var han ganske lettet da Mir endelig ble tatt ut av drift i 2001.

"Det var litt vemodig, men jeg var også litt glad for at beviset på ugjerningen min ble begravd i Stillehavet for alltid."

Overveldet av Jorden

På David Wolfs første romvandring fra Mir "gikk vi ut gjennom luken i totalt mørke", sier han.

"Alt var som det skulle være, og ca. 20 minutter senere lå vi badet i sollys, og med ett var Jorden fullstendig synlig 400 km under oss og passerte med en fart på 8 km i sekundet.

"Da Jorden ble lyst opp, ble jeg helt bergtatt. Jeg var anspent og klamret meg fast, men klarte etter hvert å slappe av."

"Alle astronauter blir bokstavelig talt overveldet av jordklodens skjønnhet og avgrensede form når de ser den for første gang", tilføyer David Wolf.

"Det er Jorden i sin reneste form. Det er ingen grenser, og fargene er dypere enn noe fotografi kan gjengi ... Jeg har over 170 romdager [i loggboken], og mitt siste glimt av Jorden fra rommet var en like stor opplevelse som det første."

Strandet i eventyrland

David Wolfs første romvandring kunne også ha blitt hans siste, fordi et uhell med luftslusen gjorde at han og en annen romvandrer var strandet utenfor Mir i flere timer.

"Når jeg tenker tilbake på den opplevelsen, grøsser jeg", sier David Wolf. "Men der og da prøvde vi bare å løse problemet ett skritt om gangen, og jeg var ikke engang nervøs."

Til tross for risikoen sier David Wolf at romvandringene er blant de beste minnene fra hans tid i rommet.

"Et menneske kan ikke oppleve noe mer magisk enn å feste en sikkerhetsline til utsiden av et romfartøy og trekke seg selv ut i dette store mørke tomrommet", sier David Wolf.

"Det er ikke noe som heter opp eller ned, og man må være ekstra nøye med å orientere seg og holde styr på retningen. Det er som Alices eventyrland."

Rørt til tårer

I sin sparsomme fritid om bord i Mir så David Wolf filmer på en bærbar datamaskin, noen ganger med en pose nøtter svevende innenfor rekkevidde i en sirkel rundt seg.

David Wolf sier at han var overrasket over hvor mye større inntrykk filmer kunne gjøre når de ble sett i isolasjon i verdensrommet langt unna hjem, familie og venner.

"Jeg felte helt uventet min første tåre i rommet da jeg så Apollo 13", sier David Wolf.

"Når man har vært hjemmefra i flere måneder, føles filmene som din eneste forbindelse til Jorden, og tankene drar deg raskt dypt inn i handlingen."

Farvel til romfergen

Med så mange minner fra sin tid i rommet har David Wolf blandede følelser når det gjelder avslutningen på romfergeæraen.

"Historisk sett tror jeg at romfergeprogrammet vil bli sett på som et av de mest storslåtte eksempler på menneskelig vilje og gjennomføringsevne", sier han.

"Det er trist å se slutten på det, men vi har lært utrolig mye, og det vi har lært, vil vi bruke i fremtidige programmer."

Kanskje du er interessert i ...

Les også