Elon Musk drømmer om Mars

Tesla-milliardæren Elon Musk har en visjon. En visjon om å kolonisere Mars. Og fordi han tråkker på gassen der andre bremser opp, er mennesket nærmere å sette føtter på den røde planeten enn noen gang.

11. november 2016 av National Geographic / Jakob Priess

Alle later til å være enige om én ting:

Hvis menneskeheten har en neste, stor

destinasjon i rommet, så er det Mars.

Oppfinneren, ingeniøren og milliardæren bak firmaer som elbilpioneren Tesla Motors og nettbetalingssystemet Paypal er berømt for å ha sagt at han ønsker å dø på Mars – bare ikke under landingen.

En teknologi som kanskje kan være med på å hindre et slikt uhell, bestod en helt avgjørende test en natt i desember i fjor, da en Falcon 9-rakett, konstruert av Elon Musks romfartsselskap SpaceX, ble skutt opp fra Cape Canaveral i Florida med 11 kommunikasjonssatellitter om bord.

Få minutter etter oppskytingen ble bæreraketten koblet fra, slik tusenvis av brukte bæreraketter har blitt det siden romalderens fødsel. Normalt brenner de opp i atmosfæren, og restene regner ned over havet. Men denne bæreraketten var ikke brukt opp.

I stedet for å falle, antente motorene igjen og bremset raketten under nedstigningen og styrte den til en nærliggende landingsplattform. Den fløy rett og slett baklengs. Fra Jorden så det ut som om oppskytingen ble spolt tilbake.

Rakettlanding åpner veien til den røde planeten

På kontrollsenteret på Cape Canaveral og på Space X’s ferdssenter i Hawthorne i California, fulgte hundrevis av unge ingeniører åndeløst den lysende kulen på videoskjermer. På kontrollsenteret løp Elon Musk ut for å se det direkte. Få sekunder senere hørtes et illevarslende brak.

Ingen hadde noen gang greid å få en bærerakett trygt ned igjen på bakken fra et fartøy på vei opp i bane rundt Jorden. De første gangene SpaceX forsøkte det, hadde raketten eksplodert.

Men dette braket viste seg bare å være bæreraketten som brøt gjennom lydmuren på vei ned gjennom atmosfæren. Dette hørte Elon Musk idet bæreraketten landet mykt og trygt.

I stedet for å falle i havet, snur bæreraketten og fyrer opp motorene to ganger til for å bremse og styre den til en myk landing på en landingsplattform. /SpaceX

Endelig lyktes det! SpaceX hadde nådd en milepæl i utviklingen av gjenbrukbare raketter.

Mennesket skal befolke på Mars

Elon Musk regner med at teknologien vil redusere oppskytingskostnadene til en hundredel av de nåværende. Og det gir SpaceX et konkurransefortrinn i firmaets planer om å skyte opp satellitter og levere forsyninger til Den internasjonale romstasjonen.

Men dette har aldri vært hovedmålet for Elon Musk. Som han sa på en pressekonferanse samme kveld, var den første myke landingen med en bærerakett "et kritisk skritt på veien til å grunnlegge en by på Mars".

Elon Musk vil ikke bare lande på Mars på samme måte som Apollo-astronautene landet på Månen. Han vil bygge en ny sivilisasjon der før en eller annen katastrofe, muligens selvforskyldt, utrydder oss på Jorden.

>> Gaven som blir husket - legg National Geographic under juletreet

SpaceX’ ansatte i Hawthorne går ofte med T-skjorter som proklamerer: ’Okkuper Mars’. Rundt hjørnet fra Elon Musks enkle skrivebord henger to bilder av Mars: Det ene viser den røde, tørre planeten i dag, det andre viser en blå Mars, som har blitt ’terraformet’ av ingeniører med hav og elver.

Elon Musk forestiller seg å kolonisere Mars med en flåte av interplanetariske romskip med 100 bosettere i hver – akkurat som Mayflower, som fraktet de første bosetterne fra England til Amerika i 1620 – men til en noe dyrere køyepris på rundt 1,3 million kr, i hvert fall i starten.

Verdens største bemannede romfartøy

SpaceX ble grunnlagt i 2002 og har ennå ikke sendt et eneste menneske opp i rommet, men det håper firmaet å gjøre neste år ved å transportere NASA-astronauter til romstasjonen med en Falcon 9-rakett.

SpaceX har vært i gang med å bygge en større rakett som kalles Falcon Heavy, men selv ikke den vil være stor nok til å transportere mennesker til Mars.

I september i år avslørte Elon Musk planer om å bygge et såkalt interplanetarisk transportsystem (ITS), som skal bestå av et flertrinnet oppskytingssystem med en gjenbruksbærerakett som vil være mye større enn Falcon Heavy.

Her letter en Falcon 9-raket fra Cape Canaveral i Florida for at levere forsyninger til Den Internationale Rumstation. Efter et par minutter kobles boosteren fra andet trin, som fortsætter mod kredsløb. Sekvensen er fanget med lang eksponeringstid, der den rette lysstripen til høyre er bærerakettens rute på vei ned. /Michael Seeley

Det bemannede romfartøyet kombinert med bæreraketten vil være det største i historien – 122 m høyt. Ifølge Elon Musk skal bæreraketten ta romfartøyet opp i bane rundt Jorden med litt eller ikke noe drivstoff om bord. ITS-bæreraketten skal deretter vende tilbake til Jorden, hente en drivstofftank opp til romfartøyet og fylle det med drivstoff. Deretter skal romfartøyets rakettmotorer startes og sendes av gårde mot den røde planeten.

Elon Musk forestiller seg at turen vil ta rundt 80 dager, og at det vil være kino, forelesninger og restauranter til de rundt 100 passasjerene om bord.

Fotspor på Mars innen 2026

SpaceX har også planer om å sette opp en soldrevet fabrikk på Mars, som skal bruke karbondioksid og is fra luften og jorden på planeten til å lage metan og oksygen – det drivstoffet som bæreraketten trenger til returreisen hjem.

SpaceX har likevel ikke lagt fram planer om å utvikle de teknologiene som er nødvendige for å holde mennesker friske og raske på Mars når de først har landet der, eller på den lange turen dit. Likevel annonserte Elon Musk at SpaceX jobber mot å sende opp de første astronautene til Mars i løpet av 10 år.

"De vil bli berømte og slike ting", sier Elon Musk. "Men i den større historiske sammenhengen er det som virkelig betyr noeat vi kan være i stand til å sende et stort antall mennesker, ti- eller hundretusenvis, og på sikt millioner av tonn med last opp dit."

Det er derfor gjenbrukbare raketter er så vesentlige, mener han.

NASA drukner i Mars-aspiranter

NASA, som satte menn på Månen i 1969 og begynte å utforske Mars med robotsonder før det, planlegger også å sende astronauter til Mars, men ikke før på 2030-tallet og bare i bane.

Den farligste og vanskeligste oppgaven som er å lande et større fartøy på overflaten, er et langsiktig mål som NASA først sikter etter om 15–20 år. NASA snakker ikke om byer på Mars.

Alle later likevel til å være enige om én ting: Hvis menneskeheten har en neste, stor destinasjon i rommet, så er det Mars. Men det er tydeligvis forskjellige holdninger til hvor lett det er å oppnå.

>> Meld deg på og få nyhetsbrevet vårt og gå ikke glipp av de neste delene av historien

Den legendariske NASA-astronauten John Grunsfeld, som nå er pensjonert fra jobben som vitenskapelig sjef for NASA, husker at han fikk vite at han var i den årgangen av astronauter som en dag ville reise til Mars helt tilbake i 1992. I år – delvis takket være boken og filmen The Martian – fikk NASA 18 300 søknader til neste års astronautklasse. De har maks 14 plasser.

John Grunsfeld ønsker fremdeles at mennesker skal komme til Mars, men han står også ved det rådet han for et par år siden gav til NASA-sjef og -astronaut Charles Bolden om nye rekrutter. "Ikke fortell dem at de skal til Mars, for det er det ingen mulighet for. De vil være i 60- eller 70-årene før den tid kommer."

FØLG MED PÅ NATIONAL GEOGRAPHIC CHANNEL

Søndag 13. november har National Geographic Channel premiere på kjempesatsingen MARS - en TV-serie i seks avsnitt av mesterinstruktøren Ron Howard.Gå ikke glipp av den episke fortellingen om vår røde nabo med den mytiske historien.>> Se mer hos National Geographic Channel

Kanskje du er interessert i ...

Les også