Utpreget selvsensur

Selvsensuren sprer seg i Singapore, der det å ha med myndighetene å gjøre er ”en dans”, sier Alvin Tan, som er kunstnerisk leder av teateret The Necessary Stage, som har satt opp flere stykker som behandler ømfintlige tema som dødsstraff og seksualitet. Alvin Tan bruker mye tid på regjeringens sensorer. ”Man blir nødt til å ha den rette tilgangen,” sier han. ”Hvis de sier ’sør’, sier man ikke ’nord’. Man sier ’nordøst’. Og tar det derifra. Det er en forhandling.”

De som ikke greier å lære seg de riktige dansetrinnene, vil raskt bli gjort oppmerksomme på det. F.eks. trodde en 35 år gammel singaporer, Siew Kum Hong, at han kunne bidra til et åpnere Singapore ved å virke som ikke-valgt NMP (nominert medlem av parlamentet). Gjennom landets historie har det bare vært valgt fire parlamentsmedlemmer fra opposisjonen, og det regjerende partiet mente derfor at NMP-er kunne gi inntrykk av ”en mer konsensusorientert regjeringsstil der alternative synspunkt ble hørt, og der det ble gitt plass for konstruktive meningsforskjeller”. Det var slik Siew Hum Hong fortalte meg at han så sin rolle, men han ble forbigått ved neste valgperiode.

”Jeg syntes at jeg gjorde en god jobb,” sier en overrasket Kum Hong. Han mener det grunnleggende problemet var ”nei-stemmene.” Da han stemte nei den første gangen – mot en resolusjon som han mente diskriminerte homoseksuelle, ble kollegene ”helt stille. Det var første gangen i løpet av den tiden jeg hadde sittet i parlamentet at noen hadde stemt nei.” Da han stemte nei igjen, nå mot en lov som begrenset antallet mennesker som fikk lov til å demonstrere, var reaksjonen også kjølig. ”Så mye for alternative synspunkt,” sier Kum Hong.

• Forrige Side 6 av 8 Neste