Traumer hindrer hjernen i å utvikle seg

To uker gamle Wasin ble pakket inn i tykke og varme tepper. Teppene var likevel en dårlig erstatning for hennes døde mor. Wasin døde et par uker senere plutselig og av ukjente årsaker.
Michael Nichols
To uker gamle Wasin ble pakket inn i tykke og varme tepper. Teppene var likevel en dårlig erstatning for hennes døde mor. Wasin døde et par uker senere plutselig og av ukjente årsaker.

Denne perioden med langvarig anstrengt forhold mellom elefanter og mennesker er særlig interessant fordi de mange anekdotene som har blitt samlet opp gjennom årene om elefanters usedvanlige intelligens, nå viser seg å bli underbygd av vitenskapen. Undersøkelser avslører at strukturene i elefanthjernen i slående grad minner om menneskehjernen.

MR-skanninger tyder på at elefanthjerner har en stor hippo­campus. Det er den delen av pattedyr­hjernen som styrer hukommelsen. Hippocampus er en viktig del av det limbiske systemet som har med bearbeiding av følelser å gjøre. Elefantens hjerne har også vist seg å inneholde mange spesialiserte nevroner som man mener er forbundet med selvbevissthet, medfølelsesevne og sosial bevissthet hos mennesker. Elefanter har til og med bestått speilprøven – dvs. de kan gjenkjenne seg selv i et speil – og det er vanligvis noe man trodde bare mennesker og noen menneskeaper og delfiner kunne greie.

Den felles nevrobiologien har fått noen fors­kere til å undersøke om unge elefanter med arr i sjelen kanskje viser tegn på posttraumatisk stressyndrom (PTSD) slik foreldreløse barn får det etter krig eller massedrap. Psykolog Gay Bradshaw, som er leder for Kerulos-senteret i Oregon, har brukt ny kunnskap innenfor human nevrovitenskap og psykologi under forbløffende feltobservasjoner av elefantatferd. Hun tror at visse truede elefantbestander lider av kronisk stress og traumer på grunn av at de har blitt for­trengt og jaktet på av mennesker.

Før det ble innført internasjonalt forbud mot elfenbenshandel i 1989, var mange bestander svært utsatt for krypskyting. Det endret ofte den sosiale strukturen markant, for krypskytterne tok helst de eldste elefantene. Feltbiologene konstaterte at antallet eldre matriarker og andre omsorgsgivere i sårbare grupper hadde sunket drastisk. F.eks. viste en undersøkelse i Uganda at mange hunner mellom 15 og 25 år ikke hadde noen nære familiemedlemmer i det hele tatt.

Siden forbudet er noen bestander stabilisert, men de fleste elefanter er fremdeles truet. Krypskytingen har blusset opp igjen i de siste fem årene i Kongobekkenet og i store områder i Sentral- og Øst-Afrika, så mange elefantfamilier der har mistet de fleste av de voksne hunnene. Når slike sosiale omveltninger skjer, blir ungene ­fos­t­­ret opp av stadig mer uerfarne hunner. Og flere og flere foreldreløse elefant­unger, som i mange tilfeller har sett moren sin bli drept på grunn av uttynning av bestanden eller krypskyting, vokser opp uten den tradisjonelle hjelpen og støtten.

”Tapet av eldre elefanter”, sier Gay Bradshaw, ”og de ekstreme psykiske og fysiske traumene etter å ha opplevd en massakre på familiemedlemmer på nært hold griper forstyrrende inn i en elefantunges normale utvikling.”

Gay Bradshaw har en teori om at noen av de tilfellene av unormal elefantatferd som har blitt rapportert av feltbiologer, skyldes en kombinasjon av tidlige traumer og sammenbrudd i gruppenes sosiale struktur. Mellom 1992 og 1997 drepte unge hannelefanter i Pilanesberg viltreservat i Sør-Afrika f.eks. over 40 neshorn – en uvanlig aggressiv atferd – og de hadde i noen tilfeller prøvd å pare seg med dem.

Elefantene var halvvoksne hanner, som i Kruger nasjonalpark hadde opplevd at familiemedlemmer ble skutt for å tynne ut elefantbestanden. Den gangen var det vanlig å tjore de foreldreløse ungene til likene av de døde slektningene til de kunne bli hentet og transportert til nye territorier. Da de unge elefantene ble flyttet til Pilanesberg, vokste de opp uten støtte fra voksne hanner. ”Unge hanner følger ofte med eldre og seksuelt aktive hanner rundt”, sier Joyce Poole, ”tilsynelatende for å se hvordan de gjør det. Men disse ungene hadde ingen rollemodeller.”

Allan Schore, som er ekspert på traumer hos mennesker fra universitetet UCLA i USA, mener at elefantenes atferd er i overensstemmelse med diagnosen PTSD hos mennesker.

”Forskning viser at de nevrobiologiske tilknytningsmekanismene finnes hos mange pattedyr, deriblant mennesker og elefanter”, forklarer han. ”Det følelsesmessige forholdet mellom mor og avkom påvirker dannelsen av nerveforbindelser i den spede elefanthjernen. Ved tidlige traumatiske opplevelser blir de forbindelsene som er under utvikling i hjernen, svekket, særlig i de områdene som bearbeider følelsesmessig informasjon og styrer stress. Det betyr at elefantene blir mindre robuste og får varig mangel på aggresjonsstyring, sosial kommunikasjon og innlevelse.”

Et forsøk på elefantbarnehjemmet underbygger teorien om at tidlige traumer og mangel på rollemodeller kan føre til aggresjon: Joyce Poole foreslo for parkvokterne i Sør-Afrika å sette inn seks eldre hannelefanter i flokken for å lappe på den skjeve strukturen i gruppen i Pilanesberg, som bestod av ca. 85 elefanter. Resultatet var at de halvvoksne hannene øyeblikkelig kuttet ut den aggressive atferden – og samtidig stoppet en hormonell utvikling som hadde startet altfor tidlig blant dem.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic.

Registrer deg, så får du hver uke:

  • De fineste bildene
  • De beste artiklene
  • Ukens quiz

Nytt blad: Pakk sammen, T. rex!

Abonnement: I blad nr. 10 / 2014 kan du læse om giganten Spinosaurus, som var det største og drabeligste rovdyr på kloden. Større end Tyrannosaurus rex...

Delta i månedens blinkskudd

Delta her i National Geographics månedlige fotokonkurranse. Temaet i oktober er kveld- og nattbilder. Vinneren får bildet sitt i National Geographic.

Illustrert Vitenskap
Historie
National Geographic

Copyright © 2009 Bonnier Publications