Russisk innflytelse

Forholdene har blitt bedre siden Mikhail Saakashvili overtok presidentstolen i Georgia – det vil de fleste i Akhalkalaki medgi. Under den tidligere presidenten Eduard Sjevardnadsje hadde de bare elektrisitet fem timer i døgnet – om natten – akkurat nok tid til at de kunne bake brød til frokost. De levde på et eksistensminimum. Ikke noe fjernsyn, elendige veier og nes­ten ingen kontakt med Tbilisi. Og den veden som skulle holde husene varme slik at folk ikke frøs i sengene sine, var rasjonert.

6. oktober 2010

Forholdene har blitt bedre siden Mikhail Saakashvili overtok presidentstolen i Georgia – det vil de fleste i Akhalkalaki medgi. Under den tidligere presidenten Eduard Sjevardnadsje hadde de bare elektrisitet fem timer i døgnet – om natten – akkurat nok tid til at de kunne bake brød til frokost. De levde på et eksistensminimum. Ikke noe fjernsyn, elendige veier og nesten ingen kontakt med Tbilisi. Og den veden som skulle holde husene varme slik at folk ikke frøs i sengene sine, var rasjonert. Nå finnes det noen få gode veier og elektrisitet hele dagen, men ennå har man ikke innlagt vann i alle hjem. Det er ofte kaldt i Akhalkalaki, også innendørs, og det stadige stresset får folk til å gå duknakket rundt i gatene. Og slett ikke lik de sagnomsuste kjempene som bodde i Kaukasus før menneskene, og som inspirerte dem til å forvandle fjellene til kongeriker og deretter til nasjoner.

Georgia er bare 19 år gammel som nasjon og har fremdeles tenåringsproblemer. For sju år siden tente Roserevolusjonen en masse ungdommelige håp. Medlemskap i NATO. Opptak i EU. Fornyet og fast statlig kontroll over de opprørske regionene Abkhasia og Sør-Ossetia. Forbedring av forholdet til Russland. Mikhail Saakashvili ville ha alt dette og så raskt som mulig. Hadde det ikke vært for Georgias nabo i nord, så hadde han kanskje også fått det.

Russerne har lenge følt et ansvar for Georgia. For det var de som tok opp den georgiske adelsstanden i sine rekker og la mange fyrstedømmer inn under en sentral makt på 1800-tallet. Et kristent brohode i et område som ellers var alliert med osmanerne og perserne. Russland er også følelsesmessig tilknyttet Georgia fordi både Aleksandr Pusjkin og Lev Tolstoj har beskrevet landet så romantisk. Men veldedigheten avhenger av synsvinkelen. Like etter at Aleksander 1. forsøkte å innlemme Georgia i 1801, drepte den georgiske enkedronningen tsarens utsending med et knivstikk i siden.

I 2006 kulminerte spenningene igjen da Russland fikk nok av Georgias tilnærmelser til Vesten og stengte grensen mellom de to landene. Hvis Georgia oppnår medlemskap i europeiske sammenslutninger, frykter Russland at det kan inspirere naboene i Nord-Kaukasus til det samme – blant annet de russiske republikkene Dagestan, Ingusjia og Tsjetsjenia – som fremdeles rystes av en uro som truer Russlands makt i regionen.

De langvarige spenningene mellom Russland og Georgia eskalerte til krig sommeren 2008, da Russland rykket inn for å overta kontrollen med de løsrevne regionene. De russiske troppene kastet ut den georgiske hæren, og Russland anerkjente Sør-Ossetia og Abkhasia som nye nasjoner. Det var en påminnelse om at en liten konflikt i dette grenseområdet kan utløse en global krise. Denne gangen var ikke EU og USA innstilt på å blande seg inn. Siden krigen har den provestlige politikken i Georgia stilnet. Selv om grensen mellom de to landene ble gjenåpnet i mars i fjor, er spenningene fremdeles store.

På samme måte som Prometeus, som gudene lenket til Kaukasus som straff for at han gav menneskene ildens makt, kan ikke Georgia løpe fra beliggenheten sin. Men egentlig er kanskje landets plassering på kartet en stor fordel. NATO anser nå Sør-Kaukasus som en livsviktig forsyningsvei for krigen i Afghanistan etter at terrorangrep i 2008 begynte å true forsyningsveien gjennom Khyberpasset i Pakistan. For Tyrkia, som er en viktig handelspartner, er Georgia porten til Sentral-Asia. Armenia og Russland kan ikke handle innbyrdes uten å gå gjennom Georgia. Og olje fra Aserbajdsjan kan ikke nå fram til Middelhavet uten å måtte fraktes gjennom Georgia, noe som innbringer drøyt 400 millioner kr i året i avgifter.

Men Georgia er en liten brikke i det internasjonale spillet. Og den største betydningen av Jernsilkeveien i Georgia kan vise seg å bli den motviljen den vil skape i landets mest dynamiske økonomiske sentre, havnebyene Batumi og Poti ved Svartehavet, når gods kan omdirigeres til Tyrkia. Georgia kan likevel håpe på at de europeiske landene vil protestere hvis en ny konflikt med Russland skulle oppstå, og handelsveien gjennom Sør-Kaukasus skulle bli avskåret.

Kanskje du er interessert i ...

Les også